Som del av Kunsternettverket har vi deltatt i arbeidet med å utvikle verdiprinsippene som nå foreslås som retningslinjer for Norge. Vi er positive, og opplever at staten gjennom dette tiltaket anerkjenner at kunstnere har særlige økonomiske utfordringer, og at innsats mot gratisarbeid og underbetaling er nødvendig.

Vi mener at statlige verdiprinsipper er et nødvendig tiltak i riktig retning for å sikre større forutsigbarhet og bærekraft i kunstnerøkonomien. Vår ferske spørreundersøkelse understøtter at situasjonen er kritisk for profesjonelle skuespillere i Norge – økonomisk usikkerhet og pressede arbeidsvilkår er utpreget for vår yrkesgruppe.

Vi ser frem til å bidra i det kommende arbeidet med å legge en strategi for å gjøre prinsippene operative og effektfulle, og mener at en slik strategi bør sikre:

• større åpenhet om budsjettering
• tydelig øremerking av midler til kunstnerhonorar
• friske, øremerkede midler, for å unngå reduksjon i kulturtilbud
• systematisk involvering av kunstnerorganisasjoner

Les hele høringssvaret her

The post Verdiprinsipper og strategi for rimelig betaling for kunstnerisk arbeid appeared first on NSF.

Norsk film og TV opplever stor internasjonal interesse og økende etterspørsel, med høy kompetanse og fagmiljøer i verdensklasse. Samtidig er de økonomiske rammevilkårene ikke tilpasset den internasjonale konkurransen. Dagens filminsentivordning er for liten og for uforutsigbar. Resultatet er at både norske og internasjonale produksjoner velger å legge innspillinger til andre land.

Over 65 land har i dag velfungerende insentivordninger som tiltrekker seg produksjoner verdt milliarder. Dokumenterte analyser viser at for hver krone staten refunderer gjennom insentivordningen, skapes betydelig merverdi i norsk økonomi. Ifølge en rapport fra Olsberg SPI gir hver krone fra insentivordningen 4,7 kroner tilbake i verdiskaping. En annen analyse fra Roland Consulting/THEMA viser at minst 1,9 kroner går direkte tilbake til statskassen i form av skatter og avgifter.

En styrket og mer forutsigbar filminsentivordning er derfor ikke et særtiltak for filmbransjen, men et målrettet næringspolitisk virkemiddel. Filmproduksjon er næringsvirksomhet med dokumenterte ringvirkninger for lokalt næringsliv, reiseliv og tjenestesektoren – også utenfor de største byene.

Kampanjen Ja til no‑brainers løfter fram tiltak som burde være selvsagte, med løsninger som gir tydelig mening både kulturelt og økonomisk, men som ikke er fulgt opp politisk. Kampanjen synliggjør behovet for:

• en mer forutsigbar ordning uten årlige søknadsfrister

• økt konkurransekraft sammenlignet med andre europeiske land

• reell tilgang også for norske produksjoner

• mer bærekraftige og miljøvennlige innspillinger i Norge

Målet er å samle skuespillere, regissører, filmarbeidere, produsenter, lokalpolitikere og næringsliv i et felles opprop for en ordning som sikrer aktivitet, arbeidsplasser og verdiskaping i Norge. Dette handler om vekst, ikke om omfordeling av knapphet. En styrket insentivordning må komme i tillegg til eksisterende filmbevilgninger, ikke på bekostning av dem.

På nobrainers.no møter du en film med Ingrid Bolsø Berdal i hovedrollen, som formidler kampanjens kjernebudskap og gir inngang til fakta og dokumentasjon om hvorfor dette er en no-brainer for norsk økonomi og norsk filmproduksjon.

Støtt oppropet og bidra til å sikre en mer forutsigbar og konkurransedyktig filminsentivordning i Norge!

The post Bransjen samler seg for en sterkere filminsentivordning appeared first on NSF.

En undersøkelse gjennomført av Norsk Skuespillerforbund vinteren 2025/2026 blant profesjonelle skuespillere viser et yrkesliv preget av økonomisk usikkerhet, uforutsigbarhet og svekket arbeidsvern. Mange står i en arbeidssituasjon der stabil inntekt er unntaket snarere enn regelen, og der gratisarbeid og underbetaling i økende grad har blitt normalisert.

Nesten 4 av 10 oppgir at de er usikre på om de kan fortsette som skuespillere, eller vurderer å forlate yrket helt. De viktigste årsakene er økonomisk usikkerhet, for lite arbeid og den psykiske belastningen knyttet til en utrygg arbeidssituasjon. Over 70 % av skuespillerne arbeider som frilansere eller selvstendig næringsdrivende og står dermed utenfor den ordinære lønnsdannelsen i arbeidslivet.

Undersøkelsen viser at dette ikke handler om enkelttilfeller, men om strukturelle forhold i bransjen. Over halvparten har takket ja til dårligere betalte oppdrag fordi de trengte arbeid, og nesten 2 av 10 bruker mesteparten av arbeidstiden på ubetalt arbeid. Når gratisarbeid blir vanlig, innebærer det i praksis at kunstnere subsidierer systemet med egen arbeidsinnsats.

Den økonomiske situasjonen er krevende for mange. Nesten 1 av 4 vurderer sin økonomi som dårlig eller svært dårlig, og over 44 % har en årsinntekt under 500 000 kroner. 1 av 5 har mottatt dagpenger eller sosialhjelp i løpet av de siste tre årene. Samtidig rammes skuespillere av økte levekostnader, kutt i offentlige kulturbudsjetter og et redusert oppdragsvolum, mens ny teknologi utfordrer både arbeidsplasser og rettigheter.

Også arbeidsrettsvernet fremstår svakt. 4 av 10 mottar ofte tilbud om arbeid under tariff, og like mange opplever å måtte gi fra seg rettigheter for i det hele tatt å få oppdrag. Dette peker mot et arbeidsmarked der risiko i stadig større grad skyves over på den enkelte utøver.

Samlet sett tegner undersøkelsen et bilde av en yrkesgruppe med høy kompetanse og sterk motivasjon, men med lav økonomisk trygghet og begrenset forutsigbarhet. Når stadig flere presses ut av yrket, får det konsekvenser langt utover den enkelte skuespiller. Det påvirker rekruttering, mangfold og kvalitet i kunst- og kulturlivet, og dermed også publikums tilbud og samfunnets tilgang til felles kulturopplevelser.

The post Arbeidsvilkår for profesjonelle skuespillere i Norge appeared first on NSF.

Alma og Johan Fahlstrøms fond er etablert for å støtte medlemmer og tidligere skuespillere som av ulike grunner har fått en vanskelig livssituasjon. Fondet skal bidra til trygghet og verdighet, også når livet tar en uventet vending.

Fondet yter økonomisk støtte til medlemmer over 60 år som er i en økonomisk krevende situasjon, samt til skuespillere som har måttet avslutte yrkeskarrieren på grunn av sykdom eller ulykke.

Hva kan det søkes støtte til?

Det kan søkes midler til blant annet:

• nødvendig vedlikehold og mindre anskaffelser i hjemmet
• dekning av nødvendige levekostnader, som strøm og andre faste utgifter
• utgifter knyttet til helse, behandling eller rehabilitering, for eksempel tannbehandling eller rekreasjonsopphold
• opphold i Spaniahuset Villa Thalia i Albir
• gravstøtte til etterlatte
• andre særskilte behov etter individuell vurdering

Fahlstrøms fond er til for å ta vare på kolleger som har bidratt til scenekunsten gjennom et langt yrkesliv – og som nå trenger støtte.

Les mer og søk her.

The post Alma og Johan Fahlstrøms fond appeared first on NSF.

Programansvarlig Ole Johan Skjelbred deler noen ord om vårens program:

En av Skuespillersenterets hovedsatsinger for 2026 heter «Kartleggingsmøte» og tar for seg møter mellom mennesker med funksjonsnedsettelser og systemet, hvor det daglig kjempes kamper mot urettferdighet og umenneskeliggjøring. Mari Storstein har med sine filmer vært tydelig på å fremme funksjonshemmedes rettigheter, og vi er svært takknemlige for at hun utvikler et scenekunstprosjekt sammen med Norsk Skuespillersenter.

Takknemlige er vi også for at dramatiker Julian Karenga åpner opp skriveprosessen sin og inviterer inn skuespillere til å være med i arbeidsgruppa som skal ta utgangspunkt i fenomenet «turisme».

Tusen takk til Riksteatret som deler av sine ressurser til disse to prosjektene.

Flying Seagulls Norway jobber med barn i flyktningleirer og på andre utsatte steder. Under Hedda-dagene kan du lære deres metode på en tre dagers praktisk og intensiv workshop.

Ellers retter vi søkelyset på psykisk helse; Nina Westers workshop under Vinterlysfestivalen i Mo i Rana baserer seg på forskning som viser at mange skuespillere har et angstfylt forhold til prøverommet. Gestaltterapeut og skuespiller Thomas Ottersen går vitenskapelig til verks for å gi scenekunstnere verktøy for stressmestring.

VI får innføring i virtuelt teater, i voiceover for gaming, og dubbekurs. Utover våren annonseres et samarbeid med Norsk Filminstitutt hvor regissører og skuespillere får muligheter til å jobbe sammen over flere dager. Det blir speed-dating mellom skuespillere og castere. Amerikanske Eric Reis gjør deg kamera-vant i København, og den britiske legenden David Glass kommer til Fredrikstad i et samarbeid mellom Skuespillersenteret og Akademi for Scenekunst, skolen som tragisk nok er inne i sitt siste halvår.

Lisa Lie tar deg med til skogs for å se etter månen. Guri Egge deler av sine stemmeverktøy for voksne scenekunstnere. I samarbeid med Proda får vi morgentrening med Amy Pender. Rudi Skotheim briljerer med sitt Excel -og budsjettkurs. Vi samarbeider med Scenekunstkollektivet om en ukes workshop om aktivisme og scenekunst.

–

Ved inngangen til 2026 er det ett år siden offentliggjøringen av mangfoldsrapporten «Å spille hvit. En kartlegging av melaninrike skuespilleres erfaringer ved Nationaltheatret 2019-2024». Siden den gang har rapporten blitt diskutert, men lite eller ingenting har blitt gjort etter at de nedslående funnene om arbeidsvilkårene ved teatret kom frem. Diskriminering i samfunnet og i kulturlivet stikker dypt og lever videre. Den tar ikke slutt av seg selv. Det trengs handling for å få slutt på den. La oss handle.

Les vårens program HER.

The post Norsk Skuespillersenter med nye kurs i 2026 appeared first on NSF.

The post Gratulerer til den norske skuespillerkunsten! appeared first on NSF.

I en fersk kommentar i Bergens Tidende skriver redaktør Kjetil Kopren Ullebø at rop om krise og undergang i kulturdebatten kan virke mot sin hensikt. Det er et viktig poeng. Samtidig bygger det på en misforståelse; Når kulturlivet løfter bekymringer, handler det ikke om klaging, men om å synliggjøre hva som står på spill i et samfunn i endring – akkurat slik andre samfunnssektorer gjør.

Kulturlivet består av mange stemmer. Ofte får de spalteplass først når utfordringer oppstår. Det betyr ikke at feltet kun snakker om problemer. Tvert imot bidrar kunst og kultur hver dag med mangfold, fellesskap og refleksjon. Men når politiske kutt truer grunnlaget for dette arbeidet, er det både legitimt og nødvendig å gjøre konsekvensene tydelige.

Dette handler ikke om å overdrive virkeligheten, men om å gi beslutningstakere best mulig kunnskap. Tall alene gir et ufullstendig bilde. Når kulturpolitikk vurderes utelukkende gjennom statistikk, som i Telemarksforsknings essay i Kontekst, forsvinner erfaringer, strukturelle utfordringer og den faktiske hverdagen i feltet.

Utfordringen er å klare to ting samtidig: å løfte fram det som fungerer, og å si tydelig ifra når noe står i fare. I praksis må kunst og kultur ofte kjempe hardt for å få oppmerksomhet. Når vi først slipper til, er det gjerne i møte med kritiske eller negative spørsmål. Da løfter vi det viktigste først: behovet for investeringer som sikrer et velfungerende kulturliv og den verdien det gir samfunnet. Slik kan det negative lett bli mest synlig.

Men forjævligfisering og undergang er ikke vårt budskap. Vårt ansvar er å peke på reelle utfordringer. Når sakene er alvorlige og prinsipielle, ja da kan vi gjerne marsjere litt. Og vi gjør det med et mangfold av føtter: i lave fotformsko, støvler og høye hæler – fra de største som har lange tradisjoner å bære, til de minste som ennå ikke går på egenhånd. Nettopp dette mangfoldet er en av kulturens største styrker.

Derfor er det også gledelig når dette budskapet når fram, slik vi så i NRKs Lørdagsrevyen denne helgen. Der viste de nettopp det vi ønsker mer av i debatten: noe av det vi aller helst snakker høyt om; hvordan kunst og kultur skaper fellesskap og tilhørighet i praksis, for eksempel gjennom en teateropplevelse.

I Ullebøs kommentar i Bergens Tidende gir han en advarsel om at kriseretorikk kan slå tilbake. Det er viktig, og der er vi enige. Nettopp derfor trenger vi en offentlig samtale der kulturpolitikk nyanseres med både tall og innsikt, erfaring og kontekst. Mediene har et ansvar for å romme denne kompleksiteten.

Vi får jevnlig bekreftet at kulturpolitikk virker når den tas på alvor. Den sterke internasjonale anerkjennelsen norsk film har fått det siste året, med flere prestisjetunge priser, viser at langsiktige satsing og investering gir resultater. Men dette skjer ikke av seg selv; det forutsetter midler, strukturer og politisk forståelse.

Nylig skrev tidligere dansk kulturordfører Jon Stephensen at Norge fremstår som et kulturelt foregangsland i Norden. Det kan vi være stolte av. Når Norge investerer tungt i kultur, får vi internasjonal film, sterke institusjoner og global gjennomslagskraft. Det skyldes politiske prioriteringer, ikke tilfeldigheter, og det forplikter. Verdiene kunst og kultur skaper, må også sikres for framtiden.

Kultur handler ikke bare om konserter, teater og film. Det handler om identitet, fellesskap og refleksjon – om hvilke verdier vi ønsker at samfunnet vårt skal stå for. Å peke på utfordringer er derfor ikke klaging, men en investering i framtidig verdiskaping.

La oss ta debatten om kulturens vilkår på alvor, med nyanser, respekt og et tydelig mål: å styrke kulturens rolle i samfunnet, ikke svekke den.

The post Kulturens stemme er ikke klaging appeared first on NSF.

Denne helgen kunne norsk film juble i Berlin: «Affeksjonsverdi» gikk til topps under European Film Awards og tok med seg en rekke priser, og markerer nok en opptur for norsk film på den internasjonale scenen. Dette er ikke bare en seier for regissør, skuespillere og produksjonsteam – det er en sterk bekreftelse på at norsk film kan hevde seg blant de aller beste, til tross for utfordrende forhold her hjemme.

Filmen, som har begeistret både kritikere og publikum, fikk priser for Beste europeiske film, Beste kvinnelige og mannlige skuespiller, Beste regi, Beste manus og for Beste skaper av filmmusikk. Prisene fremhever både det kunstneriske og tekniske håndverket bak produksjonen. Det er en påminnelse om at ressursene, kreativiteten og innsatsen som ligger bak norsk film, virkelig teller. Hver pris er et resultat av hardt arbeid fra et dedikert team som ofte må navigere krevende økonomiske og strukturelle rammer her hjemme.

«Affeksjonsverdi» er et eksempel på hvordan norsk film kan fortelle originale, sterke historier som fenger både nasjonalt og internasjonalt. Suksessen viser at norsk filmbransje har både talent og kapasitet til å produsere kvalitetsfilm som kan konkurrere på verdensarenaen, men også at vi må fortsette å legge til rette for denne utviklingen. Investering i film, kultur og kreative ressurser er avgjørende for å sikre at norsk film kan fortsette å skinne og inspirere.

Gratulerer til alle involverte! Denne helgens triumf er ikke bare en opptur for «Affeksjonsverdi», men en feiring av hele norsk film og de ressursene, engasjementet og lidenskapen som gjør denne internasjonale anerkjennelsen mulig.

Les denne artikkelen i Rushprint som kommenterer forholdene for filmbransjen her hjemme

The post Nok en fantastisk anerkjennelse til Affeksjonsverdi og norsk film appeared first on NSF.

Fra mandag 22. desember tar vi juleferie, og telefonen vil være stengt. Vi ønsker alle en riktig god juletid. Sees i 2026 til enda mer spennende og viktig arbeid for skuespilleres arbeidsvilkår og interesser.

Hilsen alle oss i Norsk Skuespillerforbund

The post Julen 2025 appeared first on NSF.

Oslo Nye Teater har det siste året stått i omfattende nedskjæringer. En scene er lagt ned, ansatte har forsvunnet og teateret har operert under stadig mer krevende rammer.

I fjor ble det oppnevnt et nytt styre av byråd Anita Leirvik North, med spesialkompetanse nettopp for å håndtere en krevende omstilling. Likevel foreslår byrådet ytterligere kutt i budsjettet for 2026, som kommer på toppen av en allerede dramatisk omstilling og redusert drift.

– Vi frykter at det nye forslaget til kutt vil kreve ytterligere nedbemanning, sier skuespiller Sindre Postholm som er tillitsvalgt ved teateret. Etter enigheten i statsbudsjettet får Oslo Kommune tilført en betydelig sum ekstra midler fra staten. Det at kommunen likevel krever omstilling av Oslo Nye Teater viser at det ikke lenger er økonomiske grunner til kuttet i støtten, men fraværende politisk vilje til å satse på byens eget teater.

For tiden spiller Oslo Nye Teater for fulle hus med Snekker Andersen og Kristiania Magiske Tivolitheater. Sistnevnte vant Heddapris for årets barneforestilling i 2024. 

De ansatte melder om økt usikkerhet, sykdom og en arbeidshverdag som har blitt svært belastende. I tillegg uttrykker flere frykt for at Oslo Nye Teater kan bli redusert til det ugjenkjennelige dersom kuttene fortsetter.

Omstilling krever tid – og ressurser

Forbundsleder Per Emil Grimstad i Norsk Skuespillerforbund understreker at enhver omstillingsprosess krever både tid og økonomisk innsats. Å komme på et bærekraftig driftsnivå kan ikke skje uten ressurser, og styret som har fått oppdraget, må få rom til å gjøre jobben grundig.

– Omstilling tar tid. Det må faktisk puttes inn penger for å gjøre det på en ryddig og ansvarlig måte, sier Per Emil. Han påpeker også at kampen om økt tilskudd allerede har vært tatt – og tapt – og at styrets søknad om ekstra midler til 2025 nettopp bygger på behovet for en trygg og realistisk overgang til et betraktelig lavere driftsnivå.

Grimstad er tydelig:

– Omstilling handler ikke om vilje, men realisme.

Situasjonen er kritisk

Oslo Nye Teater er en av få institusjoner med ansvar for både tradisjonelt scenekunstuttrykk, nyskaping og bred publikumsformidling i hovedstaden. Et vedvarende kutt i driftsmidler truer ikke bare arbeidsplasser, men også Oslos kulturmangfold.

– Dette handler om mer enn økonomi, sier Grimstad. Vi kan ikke akseptere at en av byens mest sentrale kulturinstitusjoner bygges ned bit for bit.

Nå må byrådet velge å ta ansvar

Med økte statlige inntekter har byrådet en reell mulighet til å sikre Oslo Nye Teaters framtid. Norsk Skuespillerforbund mener tiden for nøling er over.

– Oslo trenger et sterkt og levende teater. Å sikre at hovedstaden fortsatt skal ha sitt eget teater krever stabile, forutsigbare rammer – ikke nye runder med kutt, sier forbundslederen. Det nye styret er på plass, omstillingen er i gang, og ansatte står i prosessen med profesjonalitet og utholdenhet. Nå trengs politisk vilje til å gi teateret forutsetningene som kreves.

Vår klare oppfordring til byrådet er: Lytt til styret dere har håndplukket til å håndtere omstillingsprosessen og innvilg søknaden om kr 69 millioner for 2026!
 

The post Oslo Nye Teater i dyp krise appeared first on NSF.