Statsbudsjettet 2022

Den avtroppende regjeringen la frem sitt siste forslag til statsbudsjett tirsdag 12. oktober. Her er Norsk Skuespillerforbunds oppsummering av budsjettforslaget.

 

Kulturminister Abid Raja leverte i dag sitt siste forslag til kulturbudsjett, et budsjettforslag som legger vekt på mangfold, likestilling, representasjon og inkludering. Regjeringen er også opptatt av ytringsfrihet, og fremhever at mangfold er vesentlig for ytringsfriheten: «Kunst og kultur er ytringer, og uten ytringsmangfold er det heller ingen reell ytringsfrihet.» De skal også sette i gang arbeidet med en stortingsmelding om seksuell trakassering, som skal kartlegge omfanget, men også gi forslag til forebyggende tiltak. Denne forventes ferdigstilt i 2023.

– Å styrke mangfold, likestilling og ytringsfrihet har vært sentrale mål i Norsk Skuespillerforbund sin handlingsplan i mange år. Vi er glade for at regjeringen vil satse spesielt på dette. #metoo-opprøret startet i skuespillermiljøet, og Norsk Skuespillerforbund har arbeidet mye med å bekjempe seksuell trakassering i scenekunst- og filmbransjen. Vi må likevel erkjenne at selv om mye er endret, er det fortsatt arbeid som gjenstår. Derfor er det viktig at regjeringen engasjerer seg i dette, sier Knut Alfsen, forbundsleder i Norsk Skuespillerforbund.

Det frie scenekunstfeltet

Regjeringen sier at de vil styrke det frie feltet innen kunst og kultur. De foreslår derfor å bevilge 15 millioner til å følge opp tiltakene i scenekunststrategien, som ble lagt frem for en drøy måned siden, og sette av 10 millioner av spilloverskuddet til kulturformål til etablering av nye prosjekt- og utviklingstiltak på scenekunstfeltet:

«Midlene utbetales til Norsk kulturråd, som får ansvar for å forvalte midler til:

– ordning for nye formidlings- og visningsarenaer for scenekunst for å stimulere til økt publikumsmangfold

– ordning som skal stimulere til økt samarbeid mellom institusjoner, visningssteder og scenekunstnere om utvikling, produksjon og formidling av profesjonell scenekunst»

– På tross av at scenekunststrategien signaliserer at det skal opprettes en tilskuddsordning for de etablerte scenekunstkompaniene som har falt ut av kunstnerskapsordningen, er ikke dette formålet tilgodesett i forslaget til Statsbudsjett for 2022. Intensjonene i scenekunststrategien er gode, men det trengs handling og bevilgninger nå for at ikke betydningsfulle kunstnerskap skal gå tapt, sier Knut Alfsen.

Når det gjelder økt samarbeid mellom scenekunstinstitusjonene og det frie feltet, har Norsk Skuespillerforbund følgende holdning:

– Samarbeid mellom det frie scenekunstfeltet og institusjonene vil helt klart føre til mange gode synergieffekter for begge parter. Norsk Skuespillerforbund vil likevel understreke at det er behov for å modernisere de kollektive avtalene som regulerer lønns- og arbeidsvilkår i teaterinstitusjonene, slik at slike samarbeidsprosjekter ikke skal medføre dårligere arbeidsforhold for skuespillere. Det blir også viktig å sikre skuespillere rimelige vederlag for opphavsrettigheter som oppstår i forbindelse med nye arbeidsmetoder, sier Alfsen.

Flere hjemler til Statens kunstnerstipend

Statsbudsjettet foreslår en økning på 6,6 millioner kroner for å etablere 20 nye arbeidsstipendhjemler. Arbeidsstipendienes størrelse foreslås økt fra 283 210 kroner til 290 570 kroner som tilsvarer en økning på ca. 2,6 prosent. Dette er positivt, men om noen av disse hjemlene vil tilfalle til fordeling til skuespillere er ikke sikkert, ettersom de skal fordeles på 23 kunstnergrupper.

For Diversestipend og Diversestipend for nyutdannede kunstnere foreslås en økning på henholdsvis 16 millioner og 17 millioner i 2022. Stipendenes maksimumsårsbeløp foreslås økt til 100 000 kroner. Tidligere maksimumsbeløp på 90 000 kroner har vært det samme siden 2013, så det er betimelig med en økning.

Norsk Skuespillerforbund har i mange år påpekt ubalansen i at det er for få stipender for etablerte kunstnere og seniorkunstnere. Vi ønsker å ha scenekunstnere i alle aldere på våre scener og i våre kunstuttrykk. Det er stort behov for flere stipender til denne gruppen, og ikke minst nå i en post-koronatid, men her legges det ikke opp til noen økning.

Vedlikehold av bygninger

En av lekkasjene i forkant av budsjettet, var at det gis 284,2 millioner til oppgradering og modernisering av Den Nationale Scene i Bergen. Det settes også av midler til rehabilitering av Nationaltheatret og bygging av nytt teaterhus for Beaivváš Sámi Našunálateáhter. Norsk Skuespillerforbund er glade for at regjeringen ser viktigheten av å ivareta og rehabilitere verneverdige kulturinstitusjoner, som også er viktige arbeidsplasser for NSFs medlemmer.

Økning til filmfondet og dataspill

Regjeringen foreslår en bevilgningsøkning til filmfondet, der 10 millioner skal være forbeholdt mangfold i filmtilbudet og internasjonalisering og 8 millioner kroner forbeholdt utvikling av dataspill. Det bevilges også 7,5 millioner til regionale filmsentre.

– Filmbransjene har vært hardt rammet av pandemien, og det vil ennå ta tid før en normal omsetning er gjenopprettet. Det er derfor gledelig at regjeringen har valgt å styrke bevilgningen til filmproduksjon, selv om vi hadde håpet på en enda større økning av denne posten. På filmfeltet er det særlig viktig å slippe fram et mangfold av fortellerstemmer.

I budsjettforslaget kommenterer regjeringen at de vil se på AMT-direktivet og medfinansieringsplikt for utenlandske aktører, og at de tar sikte på å legge frem et høringsnotat i 2021 «med forslag om at tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester må investere en andel av sin omsetning i norske audiovisuelle produksjoner. Et lovforslag vil deretter bli lagt fram for Stortinget i tilknytning til gjennomføring av AMT-direktivet i norsk rett. Arbeidet med forslaget er blitt forsinket, i første rekke som følge av covid-19.» Dette er på høy tid, mener Knut Alfsen:

– Tiden er overmoden for å innføre en medfinansieringsordning hvor internasjonale strømmeaktører blir forpliktet til å bidra til finansieringen av innhold produsert i Norge. Dette har en samlet bransje etterlyst i snart ti år.

Ikke økte midler til privatkopiering

I likhet med foregående år, økes ikke midlene til kompensasjon for privatkopieringsvederlag utover prisveksten. Vi kan lese at Kulturdepartementet er i gang med å se nærmere på kompensasjonsordningen, og at det er utført «en ekstern juridisk utredning av forskjellige sider av ordningen, og departementet vurderer nå videre oppfølging blant annet i lys av denne utredningen.»

– Bevilgningen til kompensasjon for lovlig privatkompensasjon har ikke blitt økt siden ordningen ble etablert i 2004. Dette til tross for at privatkopieringen har hatt en betydelig økning i perioden, og at ordningen fra 2019 har blitt utvidet til å gjelde også for nye rettighetshavergrupper innen tekst og bilde. Konsekvensen er at skuespilleres kompensasjon for lovlig kopiering til privat bruk har blitt betydelig redusert de siste tre årene. Vi håper derfor det nå kan bli fortgang i arbeidet med å utrede ordningen, og bringe nivået på kompensasjonen opp til det det ligger på i andre europeiske land, sier Knut Alfsen.

 

Publisert: 12.10.2021
Tekst: Norsk Skuespillerforbund
Sist oppdatert: 14.10.2021
Foto: Lars Opstad

Andre saker

Streiken er over

Streiken i kultursektoren tok slutt i natt da partene kom til enighet hos Riksmekleren. Dette er en god nyhet, og Norsk Skuespillerforbund vil takke arbeidstakerorganisasjonene, arbeidsgiverforeningen Spekter og Riksmekleren for det store, konstruktive arbeidet de har nedlagt for å løse konflikten.

Streik på teaterinstitusjonene

Norsk Skuespillerforbund (NSF) støtter bruken av streik som et lovlig kampmiddel i forhandlinger av tariffavtaler. Dette er et viktig prinsipp i norsk arbeidsliv og en viktig del av den norske modellen. Våre kollegaer i Creo, Fagforbundet og NTL er nå i en lovlig streik.

Vi behøver flere i «Skolekorpset»!

Er du relativt nyutdannet og kunne tenke deg å være med og besøke utdanningsinstitusjoner for å snakke om overgangen fra student til yrkesaktiv skuespiller? Da vil vi gjerne komme i kontakt med deg.