Norsk Skuespillerforbund
Welhavensgate 1, 0166 OSLO
Tlf: 21 02 71 90
nsf[at]skuespillerforbund.no
Godt grunnlag for ny kunstnerpolitikk
Utredningen ”Kunstens autonomi og kunstens økonomi” ledet av Vigdis Moe Skarstein (bildet) inneholder mange gode forslag vi håper vil gjennomføres i nær fremtid.

Godt grunnlag for ny kunstnerpolitikk

Utredningen om norsk kunstnerøkonomi kommer med mange og gode forslag til Widveys nye kunstnerpolitikk.

Knut Alfsen er nestleder i Norsk SkuespillerforbundKulturminister Thorhild Widwey sa 29. januar i NRK Kulturnytt at kunstnerpolitikken lenge har vært nedprioritert, men at den nå skal settes på dagsordenen. Dette er et signal vi setter stor pris på i Norsk Skuespillerforbund. Utredningen  ”Kunstens autonomi og kunstens økonomi” ledet av Vigdis Moe Skarstein inneholder mange gode forslag som vil styrke kunstnerøkonomien, og vi håper at disse gjennomføres i nær fremtid:

Inntekter gjennom opphavsrett

Vi ber ministeren følge opp forslaget om å styrke opphavsretten.  Den nye digitale virkeligheten åpner for stadig nye visningsarenaer og markeder for kunstprodukter. Det er viktig at kunstnerne som har skapt innholdet også får en rimelig andel av den økonomiske gevinsten.  Dette må, som utredningen fastslår, sikres gjennom åndsverkloven som er under revisjon i disse dager.  Kunstnere må få krav på rimelig vederlag for sekundær bruk av deres verk.  Avtalelisensordningen er et godt verktøy for enkel klarering av rettigheter og fordeling av vederlag, som må brukes og styrkes slik utredningen foreslår.

Tariffavtaler og sosiale rettigheter

Den Kulturelle skolesekken (DKS) er en viktig arbeidsplass for store deler av kunstnerbefolkningen. I denne ordningen er det offentlige ikke en yter av tilskudd, men en” kunde” som kjøper kunstnernes produkter. Da er det viktig at alle offentlige innkjøpere er seg sitt ansvar bevisst, og motarbeider sosial dumping på kunstfeltet.  Vi ber kulturministeren følge opp utredningens forslag gjennom å legge press på KS om inngå en tariffavtale med Kunstnernettverket for arbeid i DKS.

NSF støtter også forslaget om å justere satsene for statens kunstnerstipender i tråd med lønnsutviklingen ellers i samfunnet, og vi setter stor pris på at utredningen anbefaler å videreføre og styrke Skuespiller- og danseralliansen.

Institusjonenes betydning for god kunstnerøkonomi

Telemarksforskning sin undersøkelse av kunstneres økonomi som utredningen bygger på, viser at skuespillere har en bedre gjennomsnittsinntekt enn mange andre kunstnergrupper.  Dette skyldes dels at noen få skuespillere tjener bra på å spille inn film og reklamefilm. Videre er teaterinstitusjonene, hvor skuespillere sikres ordnede forhold med tariffavtaler, faglige og sosiale rettigheter, en viktig faktor i dette. Etter vår mening er det en svakhet ved utredningen er at institusjonenes betydning for kunstnernes økonomi blir underkommunisert.

Betydningen av ansvarlige arbeidsgivere

Et konstruktivt trepartsamarbeid mellom fagorganisasjoner, arbeidsgiverorganisasjoner og myndighetene er av stor betydning også på kunstfeltet. Vi ser derfor med bekymring på at utviklingen synes å gå i retning av at stadig større andel av scenekunsten produseres av små produksjonsenheter som ikke har tilstrekkelig profesjonalitet eller økonomi til å operere som arbeidsgivere.  Både i ”det frie feltet” og i film- og tv-bransjen blir stadig flere skuespillere ”tvunget” til å jobbe som næringsdrivende.  Derfor støtter vi utredningens forslag til tiltak for økt kunnskap om tilknytningsformer, enklere regelverk og tydeliggjøring av ansvarsforhold i arbeidsmarkedet. 

Kollektive kunstformer krever kontinuitet

Kulturministeren legger i sitt innlegg i Kulturnytt vekt på viktigheten av at kunstnere må bli dyktigere til å selge sin kunst og skaffe seg inntekter på den måten. Scenekunstnere er slett ikke ukjent med å være entreprenører. I dag arbeider svært mange av Norsk Skuespillerforbunds medlemmer i det frie feltet, der de driver sine egne produksjonsselskap. På tross av at de har en betydelig kompetanse på forretningsdrift i tillegg til sin kunstnerkompetanse, opplever likevel de færreste å komme opp i en omsetning som kan finansiere et profesjonelt produksjons- og markedsføringsapparat.  

Film og teater er kollektive kunstarter. De krever samspill og koordinasjon av ulike bidragsytere med ulik kompetanse – både kunstnerisk og administrativt. Produksjonsenheten må nødvendigvis være av en viss størrelse, og det må være kontinuitet og forutsigbarhet i rammene for drift. Utredningen kommer i liten grad inn på hvordan disse utfordringene kan møtes, utover å peke på samvirkeforetak som en interessant organisasjonsform.

 Ubehagets markedsverdi?

Det er ikke til å komme forbi at hvis kunstnerne skal øke sin inntekt, må disse pengene komme fra et sted. De kan enten komme fra det offentlige, fra kunder eller fra private givere. I en blandingsøkonomi av den typen vi har i Norge, er det naturlig at finansieringen deles mellom disse.

Men vi skal også huske på at kunst har et samfunnsoppdrag utover det å lage produkter som det finnes et marked for: Kunst skal også stille de ubehagelige spørsmålene, som det gjør vondt å svare på, men som er av helt essensiell betydning for at vi skal utvikle oss videre som kulturnasjon.  Ansvaret for å finansiere dette kan vi ikke forvente at private kunder og sponsorer skal ta på sine skuldre.