«Kunstnarkår»; Høringsinnspill fra Norsk Skuespillerforbund
Norsk Skuespillerforbund har levert høringsinnspill til stortingsmeldingen «Kunstnarkår».
Det er 25 år siden forrige kunstnermelding kom, og vi skuespillere ser et sterkt behov for en
ny kunstnermelding! Norsk Skuespillerforbund mener det er bra at Regjeringen har lagt fram
en forholdsvis omfattende melding for norske kunstnere.
Kunstnerpolitikk handler om hvilke vilkår kunstnerne i samfunnet arbeider under: deres
ytringsfrihet, verdi, posisjon og rolle i samfunnet, samt deres livsgrunnlag i form av økonomi
og sosiale rettigheter. Det er avgjørende at en kunstnermelding tar på alvor den prekære
økonomiske situasjonen mange kunstnere står i til daglig og at den statlige kunstnerpolitikken
innrettes for å bedre rammevilkårene for kunstnernes skapende arbeid gjennom ulike
ordninger og tiltak. Virkemiddelapparatet har de senere årene vært gjenstand for et betydelig
kulturløft, som ikke har gitt utslag i økte kunstneriske inntekter. Vi etterlyser nå et tilsvarende
kunstnerløft.
Vi trenger treffende og effektive politiske tiltak innen kunstnerfeltet, men «Kunstnarkår» gir
ikke konkrete løsninger. Vi savner mer konkrete mål med hva departementet vil med kunsten generelt og skuespillerkunsten spesielt.
Vi er flere kunstnerorganisasjoner som har samlet oss om å utarbeide en alternativ
kunstnermelding som vi vil lansere i januar. Der kommer vi med konstruktive
kommentarer og forslag til de kapitlene som tar for seg mål og tiltak.
Norsk Skuespillerforbund etterlyser også en helhetlig gjennomgang av skuespiller- og
scenekunstfeltet gjennom en NOU som ser på institusjoner, organisasjoner, frivillighet,
skapende og utøvende skuespiller- og scenekunstnere, samt virkemiddelapparatet.
Kunstig intelligens (KI): «Kunstnarkår» sier lite om sikring av arbeidstakere i forbindelse
med kunstig intelligens (KI), men mer om hvordan vi kan legge til rette for god bruk av KI.
Norsk Skuespillerforbund savner en dialog rundt våre bekymringer og utfordringer rundt dette
temaet, og vi stiller oss til disposisjon til å være en samtalepartner i en slik dialog.
Norsk Skuespillerforbund ønsker også å bidra til undersøkelser rundt skuespilleres levekår, og
ber om at informasjonsinnhentingen foregår på en måte som gjør det mulig for oss å dele data.
For Norsk Skuespillerforbund er Norsk Kulturfond en viktig finansieringskilde for
produksjon, distribusjon og formidling, og det er derfor helt essensielt at fondet og da
ordningene for scenekunstområdet styrkes for å jevne ut tildelingsprosenten mellom
kunstfagene.
Plasseringen av SKUDA i meldingen «Kunstnarkår» er feil:
Skuespiller- og danseralliansen er ikke en sosial ordning for arbeidsledige kunstnere. Den
funksjonen ivaretas av NAV. SKUDA er en kulturell institusjon, ikke en sosialordning. SKUDA skulle dermed ikke vært omtalt under kapittel 10 i meldingen. SKUDA har en unik kulturpolitisk betydning og inngår i den kulturelle infrastrukturen på scenekunstområdet. SKUDA bør derfor omtales som en av institusjonene i kunstnerpolitikken. SKUDA bør omtales under kapittel 5.5.1 «Musikk og scenekunst», 5.5.3
«Institusjonane i kunstnarpolitikken» og i kapittel 9 «Rimelig betaling for kunstnarleg arbeid».
SKUDA er en stor suksess og en ordning som
treffer scenekunstnere godt og bredt. SKUDA er opprettet for å styrke utøvende kunstnere på
den ene siden, og sikre arbeidsgivernes behov for et fleksibelt arbeidsmarked, på den andre
siden, og har gjennom elleve års drift blitt en sentral virksomhet på scenekunstfeltet.
Sett i lys av skuespiller-streiken i USA, ser vi at også norske skuespillere har tøffere
arbeidsvilkår i vente. Norsk Skuespillerforbund følger med på hva som skjer i verden, og
ønsker oss en proaktiv politikk som kan hjelpe oss å sikre norske arbeidstakere. Dette er det
viktig at Regjeringen også viser at de har et bevisst forhold til. I Norge har vi verken egen kunstnerlov eller bestemmelser som gjelder kunstnere i
generell lovgivning. Innstillingen etter Stortingets behandling av den andre
kunstnermeldingen i 1997 konstaterte at:
“Målsettingen fra 1976 om at kunstnerne skulle få tilnærmet like levekår som andre
yrkesgrupper, er ikke oppfylt”.
Med tanke på at dette er den tredje kunstnermeldingen i Norge, gjennom tidende, mener
Norsk Skuespillerforbund at «Kunstnarkår» bør klare å lykkes med å oppnå dette. I den
tidligere nevnte alternative kunstnermelding fra flere av kunstnerorganisasjonene, foreslår vi
derfor at Stortinget kommer med følgende anmodningsvedtak i sin kommende innstilling:
Stortinget ber Regjeringen utrede en norsk kunstnerlov og komme tilbake til Stortinget
på egnet måte.
Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til en helhetlig kunstnerøkonomireform.
