Norsk Skuespillerforbunds kommentarer til statsbudsjettet

Kulturminister Abid Raja la frem sitt første budsjettforslag onsdag 7. oktober. Her er Norsk Skuespillerforbunds kommentarer til forslaget for neste år.

Kulturminister Abid Raja åpnet pressekonferansen i Bærum kulturhus med å si at det er et annerledes budsjett som legges frem i år, sett i lys av koronakrisen. Raja la vekt på at regjeringen skal være der for kulturlivet til vi kommer ut på den andre siden av koronaen, og lovet å gjøre det som skal til for å hjelpe kunstnere gjennom krisen.

Norsk Skuespillerforbund har gjennomgått budsjettforslaget. Regjeringen lanserer det de kaller for «Krafttak for mangfold», og ønsker å bidra til økt mangfold av deltakere, økt mangfold av utøvere og økt mangfold av kulturuttrykk- og tilbud gjennom sin kulturpolitikk. Likestilling, bekjempe diskriminering og rasisme er også en del av hovedprioriteringene for neste år. «Kulturens styrke ligger i dens representativitet», uttalte Abid Raja som en avslutning på pressekonferansen.

– Regjeringens satsing på mangfold og representativitet er viktig. Vi trenger flere stemmer, flere kunstuttrykk og at flest mulig får ta del i og oppleve kunst, og det er gledelig at det gis tilskudd som fremmer mangfold, sier Knut Alfsen, forbundsleder i Norsk Skuespillerforbund, og understreker samtidig at det fortsatt er mange strukturer og beslutningsprosesser i scenekunst- og filmbransjene som hemmer mangfoldet.

Mer til kunstnerstipend, stimuleringsmidler og Den kulturelle skolesekken (DKS)

Som et tiltak for å opprettholde kunstnerisk produksjon foreslår regjeringen å styrke Statens kunstnerstipend ved å gi 100 millioner til midlertidige stipend. Det skal gå til ordinære arbeidsstipend og langvarige hjemler for kunstnere.

– Friske midler til Statens kunstnerstipend er et godt, målrettet tiltak og et forslag vi hilser velkommen! Selv om dette er et spesielt tiltak under kronakrisen, håper vi at denne rammen for arbeidsstipender kan videreføres også i årene som kommer, slik Kunstnernettverket har bedt om, sier Knut Alfsen.

Regjeringen foreslår å gi 2,25 milliarder til midlertidige ordninger for å stimulere til aktivitet, men nøyaktig hvordan disse ordningene blir innrettet sier ikke forslaget noe om. Det er også uvisst hvorvidt kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere videreføres.

Barn og unge er en viktig målgruppe for regjeringen: «Regjeringen vil legge til rette for at alle barn og unge skal ha mulighet til å oppleve kunst- og kulturuttrykk, uttrykke seg gjennom kunst og kultur og delta i kulturaktiviteter sammen med andre – innenfor trygge rammer og uavhengig av geografi, økonomi, religion, funksjonsevne, seksuell orientering og kulturell bakgrunn.»

Derfor styrkes Den kulturelle skolesekken (DKS) med fire millioner kroner til nyproduksjon.

– Dette er et lite beløp i sammenheng med et statsbudsjett. Det rekker til å produsere fem eller seks teaterforestillinger i dette formatet, og det er ikke mye å fordele på alle norske skolebarn, slår Alfsen fast.

– Forventer at politikerne er sitt ansvar bevisst

Kulturbudsjettet for 2021 gir ikke noe svar på hvordan finansieringen av det frie scenekunstfeltet skal løses. Etter at mange etablerte kompanier falt ut av Kulturrådets støtteordning «Fri scenekunst – kunstnerskap», tidligere «Basisfinansiering av frie scenekunstgrupper», tidligere i år, foreslås det nå å styrke det regionale dansefeltet og å gi Jo Strømgren Kompani og Verdensteateret direkte tilskudd over statsbudsjettet.

– Det redder disse to kompaniene det neste året, men hva med de andre kompaniene som har mistet livsgrunnlaget sitt over natten? Forslaget løser ikke problemene som oppstod etter omleggingen av støtteordningen. Vi forventer at politikerne er sitt ansvar bevisst, og at de i den kommende scenekunststrategien tar tak i dette og etablerer et forutsigbart system som sikrer balansen mellom fagfellevurdert kvalitetsvurdering av frie scenekunstkompanier og kompanienes mulighet til å ivareta sine mer langsiktige forpliktelser som produksjonsenheter og arbeidsgivere, kommenterer Knut Alfsen.

Det foreslås også en økning til Danse- og teatersentrum på 500 000 kroner og at Kreativt Europa videreføres, noe Norsk Skuespillerforbund ser på som positivt. Det som imidlertid vekker bekymring er nedbyggingen av kulturfremme i utlandet, og at verken Kulturdepartementet eller Utenriksdepartementet sier noe om den varslede felles strategien for internasjonalt arbeid.

Faste fordelingsnøkler avvikles

En av lekkasjene i forkant av budsjettfremleggelsen, var at det gis 140 millioner ekstra til musikk- og scenekunstinstitusjoner, og særlige tilskudd til institusjoner med satsinger mot kulturelt mangfold.

I selve dokumentet kan vi lese at ordningen med faste fordelingsnøkler avvikles, noe som medfører at «(…) standardavtalene som har blitt inngått mellom stat, fylkeskommuner og kommuner avsluttes, selv om det delte finansieringsansvaret videreføres».

– Vi er glade for at regjeringen rekker ut en hånd til scenekunstinstitusjonene i denne krevende perioden, men det er svært bekymringsfullt at ordningen med faste fordelingsnøkler mellom stat, fylkeskommune og kommune ikke videreføres. Vi frykter at dette fører til at regionale scenekunstinstitusjoner blir nedprioritert når fylkeskommunen og kommunen skal ta over en større del av finansieringen, sier Alfsen.

Krav om rimelig vederlag oppfylles ikke

Heller ikke i dette budsjettforslaget tas det med i beregningen at to nye kunstnergrupper er inkludert i kompensasjonsordningen for privatkopiering. Det betyr i praksis en nedgang i privatkopieringsvederlaget for skuespillere.

– Etter åndsverkloven har rettighetshavere krav på rimelig vederlag, men denne reduksjonen bunner ikke i noen form for rimelighetsvurdering. Den fremkommer som et resultat av beslutningen å utvide antallet rettighetshavere som ordningen omfatter, samtidig som kostnadsrammen for ordningen forblir uendret.

Talentutvikling for de få

– Det sies at å være skuespiller er ti prosent talent og nitti prosent hardt arbeid. For at talenter skal utvikles, trenger de arbeid. De trenger arbeid for å få mengdetrening i faget, og arbeid for å få en lønn å leve av, slik at skuespilleren kan konsentrere seg om å bli bedre i faget sitt i stedet for å bekymre seg over om hen har råd til å betale regninger den neste måneden. I en hverdag som består av stadig kortere ansettelsesforhold, er det vanskelig for skuespillere å få nettopp mengdetrening, og slik sett kan talentutviklingsprogrammer være et godt tiltak, men det er et gode forbeholdt de få som får innpass i en slik ordning, sier Knut Alfsen om regjeringens satsing på talentutvikling.

Norsk Skuespillerforbund er positive til utvikling av talenter, men når strukturelle endringer i bransjen får som konsekvens at skuespillere som gruppe får problemer med å arbeide med å utvikle sitt talent, mener vi det ikke er ordninger for noen få utvalgte som bør prioriteres i krisetiden vi er inne i.

– Vi mener regjeringen heller bør satse på gode tiltak som vi vet fungerer, som Skuespiller- og alliansen. Et økt tilskudd til Skuespiller- og danseralliansen hadde gjort det mulig å ansette flere kunstnere, noe som vil gi dem en tryggere hverdag, og trygge kunstnere gir kunsten gode vekstvilkår. Hvis regjeringen mener alvor med at de skal være der for kulturlivet gjennom krisen, må de først og fremst sørge for at kunstnerne overlever.