(Notat til møte i Kulturdepartementet 2. februar 2010)

Norsk Skuespillerforbund (NSF) organiserer skuespillere i Norge. Organisasjonen har til sammen ca. 1100 medlemmer. Det har de siste 15 årene vært en dramatisk vekst i antall frilans skuespillere, mens antall fast ansatte har gått drastisk ned, fra ca. 260 til 170, i samme tidsrom.

Dato	Medlemstall:	Derav frilansere:	Andel frilansere:
01.03.1994	617	210	34,04 %
01.03.1996	688	271	39,39 %
31.12.1996	714	333	46,64 %
31.12.1997	755	371	49,14 %
31.12.1998	804	423	52,61 %
31.12.1999	855	442	51,70 %
31.12.2000	871	482	55,34 %
31.12.2001	862	518	60,09 %
31.12.2002	898	546	60,80 %
31.12.2003	933	592	63,45 %
31.12.2004	959	636	66,32 %
31.12.2005	994	668	67,20 %
31.12.2006	1038	696	67,05 %
31.12.2007	1079	723	67,01 %
31.12.2008	1102	791	71,78 %
31.12.2009	1113	818	73,50 %

Lavtlønnsyrke

Av de vel 800 frilanserne er ca. 150 på midlertidige kontrakter ved teatrene. Dvs. at ca 650 skuespillere er frilansere som må skaffe seg midlertidig arbeid eller skape sin egen arbeidsplass. Disse lager sine egne produksjoner, arbeider for frie teatergrupper, for næringsliv, leser lydbøker, dubber, tar reklameoppdrag, etc.
Dette er en gruppe som tilfører samfunnet svært verdifulle kunstneriske bidrag. En rekke skuespillere over hele landet lager produksjoner for den kulturelle skolesekken, mange frie grupper tilfører scenekunstfeltet nyskapende, sjangeroverskridende og spennende forestillinger.

Det som karakteriserer denne gruppen er at de har svært lav inntekt av kunstnerisk arbeid, og stiller mer på linje med andre kunstneriske yrker som billedkunstnere og dansere. Dette vil gå frem av medlemsundersøkelsen vi selv har fått gjennomført , men er dessverre ikke så klart gjennom levekårsundersøkelsen bestilt av departementet fordi man her opererer med gjennomsnittsinntekt.
Skuespillere som har fast ansettelse og arbeider mye med film eller ved privatteatre, drar gjennomsnittsinntekten for skuespillere opp. Dermed kommer det ikke frem at ca 60% av våre medlemmer har svært lav inntekt. Mannlige skuespillere i det frie scenekunstfeltet har en gjennomsnittlig årslønn på kr. 229.000, kvinner 161.000.

Med dette som bakteppe ønsker NSF å fokusere på tiltak for vår økende andel av frilansskuespillere.

Opprettelse av en skuespiller- og danserallianse i Norge

I Sverige ble det i 1999 opprettet en såkalt skuespillerallianse, som senere ble etterfulgt av en danserallianse i 2006. Modellen har vist seg å være en stor suksess i Sverige, og NSF og Norske Dansekunstnere (NoDa) har lenge arbeidet for å få innført en lignende modell i Norge.
Kulturdepartementet under forrige regjering viste interesse for modellen som et tiltak for å følge opp inntektsundersøkelsen, og bevilget i budsjettet for 2009 penger til å utrede hvordan den svenske modellen kunne overføres til norske forhold. Utredningen, som ble skrevet av Rambøll Management, ble overlevert departementet i mars 2009.

Hovedformålet med en allianse er å:

• bidra til å ivareta de beste og mest aktive utøverne gjennom å tilby en fast arbeidsplass, et nettverk og en tryggere finansiell situasjon
• tilby en kontinuerlig kompetanseutvikling av relevans for de ansatte utøvende kunstnere
• tilby en effektiv arbeidsformidling for de ansatte utøvende kunstnerne

Modellen

• Selve modellen som er foreslått i rapporten går ut på at 60 skuespillere og 30 dansere blir ansatt i alliansen. Det er en forutsetning at de som ansettes er frilansere. De som blir plukket ut til å være med i alliansen blir valgt ut på objektive kriterier, som blir knyttet til hvor lenge en har vært i arbeid som skuespiller/danser. Det er altså de beste frilanserne som vil bli plukket ut.
• Som medlem i alliansen er en sikret lønn. Lønnen ligger på et nivå som er lavere en lønnsnivået ved teatrene, men høyere enn arbeidsledighetstrygden.
• Kriteriene for å bli i alliansen er strenge, og forutsetter at en aktivt søker arbeid utenfor alliansen. Hver treårsperiode som ansatt i alliansen må inneholde minimum 12 måneders arbeid utenfor alliansen.
• Administrasjonen i alliansen driver også aktiv formidling for å få skuespillere ut i arbeid. Det betyr at dersom det er behov for en skuespiller i et prosjekt eller ved et teater, i eller utenfor Oslo, vil Alliansen kunne tilby skuespillere.
• Tiden mellom arbeidsoppdrag skal brukes aktivt til kunstnerisk utvikling, enten ved deltaking på kurs, daglig trening, eller annet utviklingsarbeid. Det er også mulig å arbeide med utvikling av egne prosjekt, og dermed utvikle egne arbeidsplasser, gjerne i samarbeid med andre medlemmer i alliansen. Dette kan medvirke til å skape nye arbeidsplasser i kulturnæringene.
• Likestillingsperspektivet vil også bli ivaretatt ved ansettelse i alliansen. Det er vanskelig for litt eldre skuespillere, spesielt kvinner, å finne arbeid og fortsette i yrket. Alliansen vil sikre at en del frilansere i moden alder kan forbli skuespillere.

Økonomiske konsekvenser
Rambølls rapport estimerer at driften av en danser- og skuespillerallianse vil koste ca. 22 millioner kroner årlig dersom en ansetter 60 skuespillere og 30 dansere i alliansen. Dette inkluderer en administrasjon på ca. 7 personer.
I snitt vil dette si en utgift på ca kr 245 000 per kunstner. For dette er man sikret en gruppe med profesjonelle skuespillere og dansere som får kunstnerisk utvikling, som kan opprettholde et høyt kunstnerisk nivå som kommer både institusjonene og frilansmiljøet over hele landet til gode. Kunstnerne, på sin side, blir sikret anstendige lønns- og arbeidsvilkår. De kompetansegivende tiltak som tilbys i alliansen vil også gå som tilbud til andre skuespillere og dansere som ikke er med i alliansen.
Det går frem av Rambølls rapport (s. 18) at dagpengeytelsene gjennom NAV til skuespillere og dansere i 2006 var ca. kr 12 500 000. Noen av disse midlene vil bli spart gjennom oppretting av alliansene.

Andre tiltak for å styrke frilansernes kår:

a.) Tilskuddsordning for fri scenekunst
Mens det totalt har vært en stor økning fra 2009 til 2010 på scenekunstfeltet, er det lite av disse pengene som kommer det frie feltet til gode. Tilskuddsordningen for teater får en beskjeden økning på 1,5 millioner. Men det store antall frilansere som er avhengig av produksjonsmidler til egne forestillinger, er det et stort press på denne ordningen. Det vil si at Kulturrådet enten må gi avslag på søknader til stadig flere, eller gi så små tilskudd at kunstnerne ikke er i stand til å ta ut rimelig lønn.

Inntektsundersøkelsen har vist at inntektene i denne gruppen er svært lave – og vil med dette bli ytterligere redusert.

b.) Formidling av scenekunst
Et problem for grupper og enkeltskuespillere som lager egne forestillinger, er at de får liten anledning til å få formidlet forestillingene ut til et større publikum. Det mangler midler til markedsføring, leie av scenerom, etc.

Det bør gis rom for mer midler til formidling av forestillinger når de får produksjonsstøtte, for eksempel fra Norsk Kulturråd. Det betyr at det enkelte prosjekt må støttes med større beløp.

c.) Basisfinansiering av frie scenekunstgrupper
NSF så gjerne at flere teatergrupper kommer med i ordningen med basisfinansiering i Norsk Kulturråd. Det ble i år lagt opp til en økning på 3 mill. – det vil si at bare ett kompani kommer med i ordningen for 2010. Det er mange kompanier som er kvalifisert til å komme med i ordningen. Da ordningen hittil i hovedsak er kommet dansekompanier til gode, ønsker vi for 2010 at minst to teatergrupper blir inkludert.

Tidligere artikler om Skuespilleralliansen her:
Opprettelse av en Danser- og skuespillerallianse i Norge (13.08.09)