Ein skodespelars arbeide med den lille raude

«Jeg liker ikke musikal jeg, men den der traff meg veldig.»

Første gang jeg møtte denne frasen til stadighet var mens vi spilte Next to Normal på Det Norske Teatret i 2010. Og jeg tenkte: Da kan du vel ikke egentlig si at du ikke liker musikal? Og hva vil det da si å ikke like musikal? Er det basert på en forutinntatt holdning til hva […]

La oss snakke figurteater

For meg er figurteater svaret på hva vi som publikum trenger og ønsker oss – Å stikke av, inn i en verden som får oss til å drømme om andre ting enn sånn verden vår er akkurat nå. Et sted hvor alt er mulig. Ikke en kopi av det virkelige liv, men en opphøyd tolkning […]

Mangfold: Vi er ikke fremme ved stedet for rast

Mangfold, personlig identitet og sosial identitet har en forbindelse og henger sammen.

Hvorfor er «takk for mail» så vanskelig?

Om kommunikasjon, forventinger og gjensidighet i casting for film og TV.

Game Master – skuespilller, gamer, pedagog

I skjæringspunktet mellom interaktivitet, gaming og skuespill fant jeg en rolle som ikke helt passer i noen stillingsbeskrivelse: Game Master.

Våre nye æresmedlemmer i 2025

I 2025 har Norsk Skuespillerforbund gleden av å utnevne to av våre aller fremste skuespillere til æresmedlemmer: Anne Marit Jacobsen og Erik Hivju.

Min kollega Ian McKellen

Eg var med på mitt første tillitsvalt- og kretsleiarseminar i Oslo i 2020, utsendt frå krets Vestlandet som representant, saman med ein liten vestlandsdelegasjon. Framleis nokså nyutdanna, med sånn passe peiling på korleis forbundet fungerte.

Gleder meg til å se deg i noe annet enn en joggedress!

I et teaterlandskap som føles klemt og presset, er tiden som frilansskuespiller mer usikker enn tidligere. Samtidig speiler ikke temaene og historiene som tas opp og spilles det Norge jeg kjenner. Alt føles fremdeles veldig svart–hvitt.   «Jeg gleder meg til å se deg i noe annet enn en joggedress!», sa mamma en gang om […]

Alteregon, punk och kvinnlig maskulin gemenskap

  Ego is the bone killer…Genius at work is a capitalist patriarchal myth.- (Dynasty Handbag aka Jibz Cameron)

En valgkamp fattig på kunst og kultur

Mens partilederne konkurrerer om skatteletter og avgiftskutt, forsvinner folks trygghet og arbeidsplasser i kultursektoren – over hele landet. På partilederdebatten i Arendal diskuterte politikerne kampen mot fattigdom og behovet for å få kjøpekraften opp og prisveksten ned. Samtidig opplever stadig flere kunst- og kulturarbeidere at arbeidsplassene deres kuttes og at kjøpekraften deres svekkes. Debatten i […]

Harryprinsessa fra Særp Tropez

  “Harry” brukes på norsk som en nedsettende karakteristikk, avledet av det engelske fornavnet Harry. Ifølge Norsk ordbok betyr harry «smakløs» eller «vulgær». Bokmålsordboka definerer begrepet som «preget av dårlig smak» eller som «preget av mote som er passé». Store norske leksikon definerer harry som «preget av dårlig smak, udannet, provinsiell, usofistikert», men også som […]

Når det økonomisk lønner seg å produsere nytt

Mitt navn er Katja Brita Lindeberg. Jeg jobber som scenekunstner og skuespiller og driver et enkelpersonsforetak – eller kompani som jeg liker å kalle det. Da føles det nemlig litt mindre ensomt – for i realiteten driver jeg jo ikke et kompani. Det blir først et kompani når jeg har fått samlet sammen nok midler […]

Kjemp for kunstens framtid – det gjelder også din egen

Det er lørdag 22. februar 2025. Jeg befinner meg i en av de vakre overlyssalene i Kunstnernes Hus. Etter å ha trådt varsomt mellom de umake, elliptiske treskulpturene som fyller gulvet, setter jeg meg på en av de siste ledige stolene som er satt frem. Det er en tettpakket forsamling som har møtt opp denne […]

Kven og kva er kven, og kven er eg da?

Isen under meg føles litt tynn, så jeg prøver meg på et ordspill for å bryte den. Som nordnorsk kretsleder i NSF har jeg fått spørsmål om å skrive noen ord om kvensk kultur i anledning kvenfolkets dag. Jeg blir sittende og lure på om det er noe jeg i det hele tatt har mandat […]

For å være skuespiller, må man være tynn.

Dette her er min sannhet. Og det har det blitt fordi jeg så godt som aldri har sett meg selv representert i teateret, på film eller på lerretet. I hvert fall ikke før i voksen alder. Og om det så har vært noen, har de gjerne vært redusert til en stereotypi eller en vits.