Norsk Skuespillerforbund
Welhavensgate 1, 0166 OSLO
Tlf: 21 02 71 90
nsf[at]skuespillerforbund.no
– Kampen handler ikke bare om hvor mye og hvordan det skal betales, men i bunn og grunn om det i det hele tatt skal betales, sier forbundsleder Knut Alfsen.

Resultatløse forhandlinger om betaling for skuespillerrettigheter

Skuespillerne har siden i fjor høst forhandlet med TV 2 om betaling for såkalte tredjepartsrettigheter. Fredag, minutter før forhandlingsfristen gikk ut, meldte TV 2 rettighetsorganisasjonen Norwaco, som forvalter disse rettighetene på vegne av skuespillerne, at de ikke så noen mulighet for å komme i mål innen fristens utløp.

TV 2 understreker også at de ikke dermed bryter forhandlingsforløpet. Det er vi naturligvis glade for, men må samtidig konstatere at for at en forhandlingsprosess skal føre til en løsning, må begge parter må være innstilt på å finne fram til en løsning. Inntil TV 2 kastet kortene fredag, hadde det vært taushet i en uke fram til utløpet av forhandlingsfristen. Da har man det ikke særlig travelt med å finne en løsning. Men det har vi, og det har norsk dramaproduksjon.
 
Situasjonen er uholdbar, og det vet TV 2. Det virker nesten som om TV 2 bare venter og venter på at trykket blir så stort på oss fra fortvilede medlemmer og produsenter at vi gir etter. Når den dag kommer, er det bare å konstatere at markedsmekanismen på tv-markedet har spilt fallitt, og at vilkårene for hva som kan betraktes som rimelig betaling for rettigheter dikteres av andre en de som skaper og produserer innhold. Vi må samtidig stille oss selv spørsmål om åndsverksloven reelt har betydning, når det i siste instans koker ned til ren forhandlingsstyrke.
 
Enhver opphavsrettslig beskyttet handling krever samtykke fra rettighetshaver. Som regel er dette samtykket betinget av betaling av et vederlag fra den som foretar handlingen eller utnyttelsen. Men det er klart at kjøper ikke betaler mer enn de må, eller ingenting hvis de kan få gjennomslag for dette i en forhandling. Derfor gir den pågående forhandlingen grunn til bekymring. Det virker som om TV 2 følger en bevisst «salami-strategi» og skjærer så mye av salamien at vi kunstnere bare sitter tilbake med pølseskinnet. Vi vil ikke akseptere at rettigheter klareres på den måten og til den prisen TV 2 dikterer. For å forstå dette, må man kjenne «økosystemet» for pengestrømmer i den audiovisuelle bransjen.
 
Audiovisuelle produksjoner er per definisjon prototyper, og det er ingen som kan forutsi verdien av slike produkter i det øyeblikk det signeres en avtale om å bidra. Kunstnerne som bidrar, mottar betaling for arbeidstiden som i det øvrige arbeidslivet. Men i tillegg blir det betalt for utnyttelsen av det ferdige produktet. For de fleste kunstnere står betalingen for utnyttelsen på tre «bein».
 
Det første «beinet» er betalingen for visningen på tv. Før 2016 ble det betalt for hver gang en produksjon ble vist på tv, en såkalt reprisebetaling. Dette gjøres fortsatt i de fleste land i den vestlige verden. Men de norske kringkasterne – NRK så vel som de kommersielle – mente dette systemet var utdatert og en hemsko for dem i intens konkurranse om seerne. For å imøtekomme ønsket fra kringkasterne har skuespillerne gått med på å motta en engangskompensasjon mot at kringkaster kan vise produksjonen så mye de ønsker i en avtalt lisensperiode på deres tv-kanaler og deres strømmeplattformer i Norge. Denne engangskompensasjonen for det tidligere reprisesystem forveksler TV 2 dessverre med betaling for alle rettigheter.
 
Et annet «bein» er «royaltysystemet». Rettighetshaverne sikres en rimelig andel av overskuddet når produksjonene blir solgt til utlandet, eller blir solgt til forbrukerne på f.eks. DVD i Norge. Dette skapte gode inntekter for produsenter, og etter hvert de medvirkende kunstnerne. Men bl.a. på grunn av den stadig mer massive utnyttelsen av produksjonene fra kringkastere, er inntektene i Norge sakte forsvunnet. Denne delen av kaka blir altså stadig mindre.
 
Det tredje og siste «beinet» er betalingen fra de som tjener penger på å tilby produksjonene til seerne. Dette er aktører som kjøper innhold fra kringkasterne for å selge det videre til forbrukene.
 
Tradisjonelt har dette handlet om de såkalte «kabeldistributørene» som Get, altså de som selger abonnementer til seerne. Kabeldistributørene har de senere årene regulert opp prisen til de norske abonnentene. Ifølge TVNorge (i forbindelse med deres konflikt i 2016) er det snakk om gjennomsnittlig kr. 1.000,- pr. år for hver av de ca. 2,2 millioner norske abonnenter siden 2010.
 
Kabeldistributørene opplever, på samme måte som kringkasterne, en stigende konkurranse fra utenlandske aktører som Netflix og HBO Nordic. For å holde på kundene, er de nødt til hele tiden å utvide tilbudet, slik at kundene i stadig stigende omfang får mulighet for å se programmene når og hvor de vil. Dette er med på å forsterke den massive utnyttelsen som kringkasterne selv gjør, og dermed forminskes muligheten for kunstnerne til å få en inntekt fra «det andre beinet».
 
En annen konsekvens av konkurransen utenfra, er at kabeldistributørene må se på prisene sine. Det er ikke lenger mulig for dem å øke inntektene fra abonnenter i samme omfang som tidligere. Men dette er store multinasjonale selskaper hvis primære mål er å sikre sine eiere og aksjonærer et overskudd. Når man ikke lenger kan øke inntektene sine, blir man nødt til å se på utgiftssiden. Og en mulig besparelse, er altså den betalingen som hittil har gått tilbake til rettighetshaverne.
 
I andre skandinaviske land skjer det fortsatt en rimelig betaling: En andel av inntektene til kabeldistributørene tilbakeføres til kunstene. Så hvorfor ikke i Norge? Er vi så forskjellige fra Sverige og Danmark? Opererer norske kommersielle kringkastere og kabeldistributører på helt andre vilkår enn sine søsterselskaper i nabolandene, med økt krav til forutsigbarhet? Nei, egentlig ikke, dette handler utelukkende om et marked hvor aktørene etter hvert har så forskjellig forhandlingsstyrke at det reelt sett ikke er «kontraktsfrihet» i markedet.
 
Norske produsenter er derfor i enda større grad enn sine skandinaviske kolleger avhengig av kringkasternes velvilje i forhandlingene. Så når kabeldistributørene og kringkasterne har avtalt seg imellom at dette skal det ikke lenger betales for til de norske rettighetshaverne, snur kringkasteren seg mot produsenten og rettighetshaverne med samme krav. De fleste rettighetshavere har verken forhandlingsstyrke eller økonomi til å stå i mot dette presset – og slett ikke hver for seg. I de andre skandinaviske landene står rettighetshaverne altså sammen, mens bildet i Norge dessverre blir stadig mer fragmentert.
 
Presset på de uorganiserte produsentene, dvs. de som ikke er medlemmer av Virke Produsentforeningen som Seefood eller Feelgood, er enda større. De trenger ikke forholde seg til våre tariffavtaler. Men det gjør de som oftest likevel. Det kan de imidlertid ikke når det gjelder det kampen står om i dag; om vår rett til å motta betaling for den handling som distributøren foretar når de leverer tv-kanaler ut til kundene. Produsenten har ikke annet valg enn å akseptere dette, ellers får de ikke oppdraget. Deretter snur produsenten seg mot de rettighetshavere, som de skal ansette, med samme krav.
 
Det er her vi står nå. Midt i en opphetet kamp om makt og penger. Kampen handler ikke bare om hvor mye og hvordan det skal betales, men i bunn og grunn om det i det hele tatt skal betales. Kabeldistributørene og kringkasterne har altså et ønske om å bryte ned det etablerte økosystemet, uten å tilby noe alternativ. Hvis økosystemet skal endres, må endringen være gjennomgripende for å bevare en bærekraftig utvikling. Forbundet kan ikke sitte stille og se på at inntekter de tidligere har fått, kanaliseres over til eiere og aksjonærer i disse store multinasjonale selskapene. Vi kan akseptere at kaka blir mindre, men ikke at vår andel av den kaka som er igjen forsvinner.
 
Norwaco og TV2 forhandler nå på overtid. Imens holder skuespillere og produsenter pusten. Vi er alle avhengige av at bransjen fungerer for å tjene til vårt daglige brød. TV 2 derimot har økonomisk ryggrad til å vente. De satser tilsynelatende på at de skal være i stand til å holde pusten mye lenger enn oss som skaper innholdet. Hvis ikke aktørene selv gjennom løsningsorienterte forhandlinger kan verne om miljøet i bransjen, ser vi ingen annen mulig løsning enn at myndighetene griper inn – som en «deus ex machina»– og bestemmer hvordan vederlaget skal fastsettes. Da må politikerne utforme en bærekraftig politikk i en bransje hvor markedskreftene åpenbart kommer til kort.
 

Knut Alfsen
Forbundsleder
Norsk Skuespillerforbund

Harde forhandlinger

Det har blitt sagt og skrevet mye i pressen de siste ukene om stridigheter rundt skuespilleres rettigheter og vederlag for medvirkning i TV-dramaproduksjoner.

Tredjepartsrettigheter »

Seksuell trakassering på jobben

- Alle har rett til å gå på jobb uten å være redd for å bli utsatt for ubehagelige seksuelle opplevelser, skriver forbundsleder Knut Alfsen.

Trakassering »

Overvekt av mannlige hovedkarakterer i norsk film

– Vi har lenge visst at det har vært en skjevfordeling mellom kjønnene når det gjelder de som står bak kameraet. Nå ser vi at det også gjelder skuespillere, sier Maria Bock, styrerepresentant i Norsk Skuespillerforbund.

Skjevfordeling »

Naivt om kvinneandelen i TV-drama

Forbundsleder Knut Alfsen kommenterer Gjermund Stenberg Eriksens innlegg om kvinneandelen i TV-drama.

Les mer »

Endring kommer ikke av seg selv

Nye tall viser at det krever konkrete tiltak og kontinuerlig oppmerksomhet å endre kjønnubalansen i norsk film.

tiltak for kjønnsbalanse i norsk film »

- En dynamisk og inspirerende kulturadministrator

Turid Birkeland har gått bort.

Turid Birkeland har gått bort »

Terror og kunst

Scenekunsten trengs i krisetider. Men vi som lever av våre frie ytringer, står foran nye, etiske dilemmaer, skriver forbundsleder Knut Alfsen etter terrorangrepene.

Kunst i krisetider »

Et evig unntak?

Frilansskuespillere - som har sin inntekt fra en kombinasjon av lønn, oppdragsinntekt i og utenfor næring, samt fra vederlag for opphavsretter – får mindre igjen fra velferdssystemet enn de fleste andre yrkesgrupper.

Et evig unntak? »

Vi opptrer samlet

Tre uker i ledervervet har gitt meg enda sterkere bevis på at forbundet virkelig trengs.

Vi opptrer samlet »

Pensjonsforhandlinger på stedet hvil

Forhandlinger om pensjoner for de ansatte i operaen, teatre og orkestre står på stedet hvil. Arbeidsgiverne ønsker å endre dagens ordning. Vi har vist ansvar og kommet med et tilbud. Nå er det opp til dem, mener Norsk Skuespillerforbunds forhandlingsutvalg.

Stillstand i pensjonsforhandlingene »

Godt grunnlag for ny kunstnerpolitikk

Utredningen om norsk kunstnerøkonomi kommer med mange og gode forslag til Widveys nye kunstnerpolitikk.

Kunstnerøkonomi »

Kunstnerøkonomi etter Kulturløftet

2015 er året vi får svar på hvorvidt Kulturløftet har bidratt til å heve kunstnernes økonomi. NSF er også involvert i flere spennende arrangementer for synliggjøring av skuespillere.

Godt 2015! »

Kulturbudsjett i stillstand

I dag ble den blå-blå regjeringens aller første kulturbudsjett offentliggjort.

Kulturbudsjett i stillstand »

Den store forhandlingshøsten

På tampen av en vidunderlig sommer står vi foran en viktig høst. Først og fremst er kulturlivet spent på den blå-blå regjeringens første ”egne” statsbudsjett, i tillegg står mange viktige forhandlinger for døren.

Viktig høst i møte »

Dårligere vern for arbeidstakerne, svekking av fagforeningene

I dag la arbeids- og sosialminister Robert Eriksson fram forslag til endringer i arbeidsmiljøloven.

Forslag til ny AML »

Markering av Arbeidernes dag

Norsk Skuespillerforbund stiller i år med egen fane i 1.mai-toget i Oslo. Les hvorfor, bli med!

1. mai-markering »

Vi trenger en visjonær filmpolitikk!

Norge er i ferd med å etablere seg som en internasjonal filmnasjon. Det politikerne foretar seg de neste årene kan fort bli avgjørende for om vi greier det.

filmbransjen anno 2014 »

Ti tips til forhandlinger

Når du skal forhandle om en kontrakt i film eller tv, er det lurt å vite hva du har krav på. Her er ti tips.

Kjenn dine rettigheter »

Kraftig kutt for filmstøtten, men stipendene sikret

Det viser seg at det nytter å stå sammen og protestere på politiske avgjørelser.

Politikerne lyttet »

Sprik mellom ord og handling

Det er vanskelig å se hvordan den nye regjeringens kulturbudsjett gjenspeiler deres uttalte ambisjoner om å prioritere innhold, bredde og det frie scenekunsfeltet.

kulturbudsjettet 2014 »

Takk Tajik, velkommen Widvey!

Stoltenberg II-regjeringen rakk å innfri sin ambisjon om at 1% av statsbudsjettet skal gå til kultur. Nå overtar Thorhild Widvey den politiske ledelsen av Kulturdepartementet, med tidligere kulturredaktør Knut Olav Åmås som statssekretær.

regjeringsskiftet og kulturen »

Kultur og klima

Valgkampen er i gang - og selv om NSF er en politisk uavhengig forening, har vi selvfølgelig våre kampsaker.

Kultur og klima »

Mangfold i maktposisjonene

Norsk virkelighet blir stadig mer mangfoldig. Det burde gjenspeiles i de viktige maktposisjonene i norsk kulturliv, skriver nestleder Knut Alfsen i en kommentar til Asta B. Lydersens innlegg i Aftenposten i dag.

Les mer »

Samhold gjør sterk!

Skuespillerforbundets styre har i dag godkjent et løsningsforslag fra dubbingstudioene, som betyr at boikotten av SDI Media og Dubberman avblåses etter bare fire arbeidsdager. En så rask løsning hadde vi aldri fått uten massiv oppslutning om aksjonen.

Les mer »

Nok er nok

Satsene for dubbingarbeid har stått stille siden 90-tallet. Nå setter vi foten ned for ytterligere kutt.

Les mer »

Oslo Nye Prosjektteater?

Kulturbyråden ønsker å gjøre Oslos eget teater om til et prosjektteater. Det er gode kunstneriske, økonomiske og juridiske argumenter for at teatret skal ha et ensemble, også med den nye driftsmodellen, mener NSFs ledelse.

Les mer »

Søndagsåpne teatre - til hvilken pris?

I diskusjonen om teatrets tilstand og utvikling blir skuespillernes arbeidsvilkår sjelden nevnt.

Søndagsåpne teatre »

Oslo Nye Teater skal bestå

I dag ble den nye eierstrategien for Oslo Nye Teater lagt frem av kulturbyråd Hallstein Bjercke. Kommunen vil sikre drift minst 50 år fram i tid, men ønsker en gradvis overgang til prosjektteatermodell.

Les mer »

Oslos viktigste teater

Byrådet skal innen 1. oktober legge fram en eierstrategi for Oslo Nye Teater AS. Oslo Kino as er som kjent allerede vedtatt solgt, fordi byrådet – med «kulturpartiet» Venstre i spissen – mener at det ikke er en kommunal oppgave å drive med kultur! Det kan derfor se mørkt ut for Oslo Nye Teater.

Les mer »

Hvor er Amanda?

Det lages for få filmer med kvinnelig hovedrolleinnhaver. Bare to nominasjoner i kategorien beste kvinnelige skuespiller i årets Amandanominasjoner er flaut for et land som regner seg som et av verdens mest likestilte.

Les mer »

Garantiinntekt blir stipend

18 kunstnerorganisasjoner, herunder NSF, har i lengre tid samarbeidet om felles innspill til Kulturdepartementet om endring av garantinntektsordningen (GI) for kunstnere.

Les mer »