Norsk Skuespillerforbund
Welhavensgate 1, 0166 OSLO
Tlf: 21 02 71 90
nsf[at]skuespillerforbund.no
Skuespillerne som gisler – igjen
Forbundsleder Knut Alfsen reagerer på at skuespillere og produksjoner tas som gisler.

Skuespillerne som gisler – igjen

Nå står vi på nytt i en situasjon hvor noen kommersielle kringkastere forsøker å presse skuespillere og produsenter til å inngå kontrakter som strider mot våre tariffavtaler. Hvorfor må Norsk Skuespillerforbund igjen spille hovedrollen i et gisseldrama?

Selv om tariffavtalen mellom skuespillerne og produsentene i dag overdrar langt flere rettigheter enn tidligere tariffavtale, så overdrar den ikke alle rettigheter. Sammenlignet med våre naboland har vi likevel den mest progressive rettighetsoverdragelsen som finnes. Skuespillerforbundet og Produsentforeningen har lyttet til ønsker og behov hos kundene til produsentene, og sammen blitt enig om vilkårene for skuespillere. Men det er altså disse vilkårene og denne fordelingen av rettigheter som de kommersielle kringkastere er utilfreds med.

Denne gang er turen kommet til en ikke-organisert produsent. Ikke-organiserte produsenter er ikke bundet av tariffavtalen, men likevel har den betydning. Medlemmer av Sskuespillerforbundet kan ifølge våre egne lover ikke ”akseptere lønns- og arbeidsvilkår som er dårligere enn bestemt i tariffavtale eller overenskomst”.  Derfor må også uorganiserte produsenter forholde seg til gjeldende tariffavtale – det gjelder også forbeholdet om ”tredjeparts distribusjon”. At skuespillerforbundet har tatt dette forbeholdet i overenskomsten, og også forhandlet fram avtaler om andre rettighetsspørsmål, baserer seg på de avtalene forbundet siden 1996 har inngått med medlemmene om forvaltning av rettigheter på deres vegne. Forbundet har altså på vegne av medlemmene disponert over rettighetene. Det er dette som noen av de kommersielle kringkasterne, og muligens også distributørene, er utilfreds med. Så utilfreds at de nå igjen truer å stanse produksjoner om vi ikke gir etter og etterkommer deres krav om overdragelse av alle rettigheter.

Men det gjør vi altså ikke. Verden endrer seg hele tiden og det gjør inntekstrømmene i TV-dramabransjen også. Inntektspotensialet for norsk TV-dramaproduksjon ligger primært hos kringkasterne og de som distribuerer TV-kanalene hjem i de norske stuer. Store deler av inntektene for norsk TV-drama er altså de siste årene flyttet fra produsenten til senere ledd i verdikjeden. Dermed mister også skuespillerne en inntekt vi tidligere hadde gjennom royalties fra produsenten.  Det er ikke mulig å sette tall på hvor stor denne økonomien er. Pengestrømmen fra kringkaster gjennom distributør ut til distributørens abonnent er en helt lukket økonomi som vi ikke har innsikt i.

Skuespillerforbundet mener det er rimelig at også de som investerer sin kunstneriske integritet, og dermed er med å skape verdien i norsk TV-drama for kringkaster og distributørene, får sin andel av avkastningen gjennom rimelige modeller for fordeling av vederlag. For å kunne finne frem til slike modeller, har vi valgt å overdra rettigheter, som ikke overdras i tariffavtalen, til den kollektive forvaltningsorganisasjon Norwaco, som er en jevnbyrdig forhandlingsmotpart til kringkastene og distributørene. Men forhandling krever åpenhet og dialog om vi skal finne løsninger som alle parter kan akseptere. Norwaco er åpne overfor en slik dialog og for forskjellig løsningsmodeller.

Å ta produksjoner eller skuespillere som gisler er ikke et bra utgangspunkt for dialog. I den nåværende situasjon får skuespillere opplyst at de som er medlemmer av forbundet, og som derfor skal respektere forbeholdet, ikke kan få jobben. Vi har sett de kommersielle kringkasterne bruke samme taktikk før. Produsenten venter til siste øyeblikk med å problematisere dette, selv om kontraktene med kringkaster er signert for flere måneder siden, og denne situasjon på ingen måte kan komme overraskende på verken produsent eller den kommersielle kringkaster.

De kommersielle kringkasterne sier de ønsker forutberegnelighet – og at de for øvrig mener at alle rettigheter bør overdras fra skuespillerne til produsenten. Vi hører hva de sier, men spør oss selv hvor vår forutberegnelighet er? Salg av samtlige rettigheter før programmet er laget - altså såkalt ”total buy-out”, er den modellen som gir desidert lavest forutberegnelighet for oss rettighetshavere. Hvordan skal vi kunne regne ut hva våre rettigheter er verdt i en hermetisk lukket økonomi mellom kringkaster og distributør? Hvorfor skal produsenten betale for dette, når produsenten heller ikke får noen andel? Derfor fremmer Skuespillerforbundet ikke krav om en bestemt løsning, men krever dialog mellom aktørene på markedet.

Det er helt uforståelig at noen av de kommersielle kringkasterne igjen og igjen angriper tariffavtalen. Den inneholder det som det organiserte arbeidsmarkedet har blitt enige om er rimelige rammebetingelser for skuespillere. Hva skjer neste gang? Hva skjer når noen i verdikjeden synes vi får for høy lønn eller royalty? Skuespillerforbundet mener at et organisert arbeidsmarked nettopp er det som skaper forutberegnelighet for alle parter.  Derfor har vi tariffavtaler, og derfor har våre medlemmer plikt ifølge forbundets egne vedtekter til å følge disse.

Om aktørene i verdikjeden ikke kan klare å løse dette selv har bransjen spillet fallitt. Da må det være opp til politikerne å sikre kunstnerne rimelig betaling for rettigheter gjennom lovgivningen.

Med vennlig hilsen

Knut Alfsen
Forbundsleder
Norsk Skuespillerforbund