Norsk Skuespillerforbund
Welhavensgate 1, 0166 OSLO
Tlf: 21 02 71 90
nsf[at]skuespillerforbund.no
Skuespillerforbundet på høring

Skuespillerforbundet på høring

Forbundsleder Knut Alfsen representerte Norsk Skuespillerforbund på dagens åpne høring i Stortingets familie- og kulturkomité om forslag til statsbudsjett for 2018. Les innspillet her.

«Jeg er øverste tillitsvalgte for 1400 profesjonelle norske skuespillere. Kunstnerundersøkelsen fra 2013 viser at skuespillere tjener i gjennomsnitt 289.000 i året på sin kunstneriske virksomhet. Selv om dette gjør oss til en høytlønnet gruppe sammenlignet med andre kunstnere, er mitt viktigste mandat å heve dette tallet opp på nivå med hva andre yrkesutøvere med tilsvarende utdanning og kompetanse tjener. Våre kollektive tariffavtaler gir en akseptabel minstelønn, men fordi de aller fleste skuespillere opplever perioder uten inntekt, blir årslønnen likevel lav. Vi vil primært at skuespillere skal få inntekter som lønn for arbeid, og som royalties og vederlag for åndsverk – altså en andel av den verdien vår kunstneriske innsats genererer i det kulturelle markedet.

Derfor er vi opptatt av de økonomiske rammebetingelsene til de virksomhetene som ansetter skuespillere. Teaterinstitusjonene sysselsetter i dag ca. 500 skuespillerårsverk. Av disse er 164 fast ansatt mens de øvrige er på åremålskontrakter eller kortsiktige stykkekontrakter. Film- og TV bransjen er en annen viktig arbeidsplass for våre medlemmer. I motsetning til på teaterinstitusjonene finnes det ingen faste ansettelser for skuespillere i disse bransjene, bare midlertidige kontrakter, og tilrådighetsstillelseskontrakter av varierende varighet. Disse arbeidsplassene står for kjernen i skuespilleres inntekter. Når bevilgningene over statsbudsjettet til teatrene og til produksjon av film og TV-drama ikke kompenseres fullt ut for pris- og lønnsvekst, ser vi ikke dramatiske resultater umiddelbart. Men når dette gjentar seg år etter år, merkes det på skuespilleres mulighet for å få jobb.

Skuespillere arbeider i dag stadig oftere som «entreprenører». Vi skaper, produserer og markedsfører våre egne forestillinger i det frie scenekunstfeltet. Det å sette opp en teaterforestilling, er en stor investering. Det involverer mange kunstnere: dramatiker, scenograf og regissør. Videre er det behov for dekorasjoner, sceneteknikk og prøvetid på 6 til 8 uker. Det hører til sjeldenhetene at skuespillere kan finansiere dette av egen lomme, og private sponsorer står ikke i kø for å gi penger til produksjon av fri scenekunst. Derfor er produksjonstilskudd fra Norsk kulturråd av livsviktig betydning for disse arbeidsplassene for skuespillere. Norsk Skuespillerforbund har helt siden begynnelsen av 1980-tallet etterlyst friske penger til fri scenekunst over statsbudsjettet. I budsjettbehandlingen for 2018, kan vi ikke annet enn å fortsette den tradisjonen.

Vi kan ikke se at Talent Norge, gaveforsterkning eller Kreativt Norge, vil innvirke i særlig grad på skuespilleres inntektsmuligheter. Staten har kulturpolitiske virkemidler som får langt større betydning for våre medlemmers muligheter til å drive næring med utgangspunkt i sin kunstproduksjon:

  • Det aller viktigste er at en ny åndsverkslov må sikre utøvernes mulighet til å forhandle seg frem til rimelig vederlag for rettigheter når vi medvirker i film og TV.
  • Det andre er at det stilles krav til mediebedrifter med betydelig statstilskudd.

Staten må sette som et vilkår for tilskuddet at mediebedrifter som mottar direkte statsstøtte – som for eksempel TV 2 gjør gjennom den kommende public-serviceavtalen, eller indirekte støtte gjennom NFI, respekterer kollektive avtaler, kollektiv rettighetsklarering, og at de fastsetter vederlag for opphavsrett gjennom reelle forhandlinger.

Stipend utgjør en relativt beskjeden, men likevel viktig del av skuespilleres inntekt. Våre medlemmer er svært opptatt av hvem som skal sitte i stipendkomiteene. Det er essensielt at de har bred kjennskap til scenekunst og film, og stor kontaktflate i ulike deler av bransjene. Dette er hele poenget med å ha en komite: det er de beste kunstnerne som skal ha stipend; ikke de som har skrevet den beste søknaden. Generalforsamlingen vår vedtok for to år siden at stipendkomiteen er så viktig, at vi oppnevner et ekstra medlem for å styrke representativiteten. Dette siste medlemmet finansieres helt og holdent av medlemmenes kontingent, bestemt av medlemmene selv. Vi har aldri mottatt klager på at forbundets medlemmer er gitt fortrinn (og det er de da heller ikke!). Tvert imot er det vårt inntrykk at stipendkomiteen nyter respekt i hele bransjen. Kulturdepartementet forsøker i sitt forslag til nye innstillingsrutiner å løse et problem som ikke eksisterer, ved å innføre mindre demokratiske prosedyrer. Vi frykter dette vil redusere legitimiteten og føre til flere klager. «Why fix it if it ain’t broken?», som de sier i USA.»

Se opptak fra høringen (fra 01:06)