Norsk Skuespillerforbund
Welhavensgate 1, 0166 OSLO
Tlf: 21 02 71 90
nsf[at]skuespillerforbund.no

Bransjenyheter

Pris til Lars Øyno

Gratulerer til Lars Øyno som en av vinnerne av Rolf Gammleng-prisene 2014

Rolf Gammleng-prisene 2014.

Prisene deles ut av Fond for utøvende kunstnere til sju musikere, en danser, en skuespiller og en «veteran» - som også får den største prisen på kr. 50.000. De øvrige prisene er på kr. 40.000.

Disse æresprisene får kunstnerne for «fortjenstfull medvirkning ved innspillinger eller i sceniske forestillinger». Kandidater til prisene er foreslått av utøverorganisasjonene og fonogramprodusentene i Norge, og er på den måten en pris stemt fram av utøvere til en av sine egne.  Dette gjør prisen ganske så prestisjefylt.  Blant forslagene fra utøverorganisasjonene fatter så  fondets styre det endelige vedtaket.

Rolf Gammleng-prisen har blitt delt ut hvert år siden 1982, da fondet feiret sitt 25-års jubileum. Prisen har navn etter fondets første leder, og han får også æren for å ha fått opprettet et fond for utøvende kunstnere, noe Stortinget vedtok i 1956. I 1957 ble fondets første styre oppnevnt av Kongen i Statsråd. Nå er det Kulturdepartementet som oppnevner styret, etter forslag fra utøverorganisasjoner bl.a.  Sju ganger i året møtes styret for å fordele midler utøvere søker fondet om, etter et kunstfaglig skjønn og kun til profesjonelle frilanskunstnere innen musikk, teater og dans. Det er stor rift om midlene, og nøysomheten råder både i søknader, tildelinger og i møterom.

Prisene deles ut på fondets årsfest, mandag 3. november kl. 18.00.

Fondets styreleder, Arnfinn Bjerkestrand, deler ut prisene, med unntak av Veteranprisen, som Statssekretær Bjørgulv Vinje Borgundvaag deler ut.

Årets prisvinnere er:

                Studiomusikere:                             Ole Petter Andreassen

                                                                              Kim Ofstad

                Åpen Klasse:                                     Hilde Louise Asbjørnsen

                Jazz:                                                     Dag Arnesen

                Folkemusikk:                                    Sigrid Moldestad

                Samtidsmusikk/elektronika:               Helge Sten

                Pop/rock:                                           BigBang

                Danser:                                               Marianne Kjærsund

                Skuespiller:                                       Lars Øyno

                Veteranprisvinner:                        Karin Krog

Studiomusikere:

Fond for utøvende kunstnere skal bruke sine midler til støtte for profesjonelle frilans utøvere. Altså folk som lever av sin utøvervirksomhet, som musikere, dansere og skuespillere for å nevne noen.

Mange av disse synes ikke i mediebildet, men livene våre ville vært stusslige uten dem. Tenker vi på hvor mange musikere som deltar på innspillingen til favorittartisten vår? Eller hvem disse er? Kanskje er det nettopp trommesoloen midt i låta som løfter plata, eller det utrolig stødige beatet. Eller gitarspillet – så magisk. En god studiomusiker er en man kan stole på, en som spiller «rett fra bla’», en som kan løfte en innspilling med sitt solide håndverk. Vi har to slike her i dag, som Fondet ønsker å løfte fram i lyset.

Ole Petter Andreassen er musiker og musikkprodusent fra Flekkefjord. Som utøvende kunstner har Andreassen spilt i en rekke band-konstellasjoner, både live og på plate, som trommeslager, perkusjonist, gitarist og vokal. Han har vært med på mer enn 50 utgivelser i ulike sjangere som hardrock, pop og country. Han er også drivkraften i Duplex Records.

Andreassen har spilt og spiller i band som Black Debbath, the Cumshots, the Hillstone Halos, the Young Fogertys, Thulsa Doom, Minor Majority med flere.Hans utøvende virksomhet har vært kjernen i en hverdag hvor han også er låtskriver og produsent, og Fondet gir han en ærespris for sitt arbeid som studiomusiker.

Kim Ofstad. Trommeslager fra Trondheim, utdannet fra Berklee College of Music i Boston, mest kjent som han som startet D’Sound i 1993 og fortsatt er med – bare med et lite avbrekk fra 2010 til 2013.  Med D’Sound har han spilt inn hele åtte album. Men som solid rytmeleverandør har Ofstad også bidratt – på en særdeles fortjenstfull måte - på mange utgivelser innen forskjellige sjangere, blant annet med Anne Grete Preus, Jan Eggum, Dag Kajander, Ketil Bjørnstad og Kine Hellebust, han har spilt jazz og samtidsmusikk med Knut Værnes, Eivind Aarseth, Audun Kleive og Ab und Zu, spilt med Madcon og også produsert deres største suksesser som medeier i produksjonsselskapet Elements.

Folkemusikkprisen:

Sigrid Terese Moldestad fra Breim i Gloppen synger, spiller fele og hardingfele og er både en tradisjonsbærer og en som tilfører folkemusikken nye elementer. Hun arbeider som solist, men også i grupper, som med Håkon Høgemo og Einar Mjøsnes i gammeldans-/folkemusikkgruppa Gamaltnymalt, eller i Fjøgl – som de kaller en scene- og kabaret-trio – med Unni Løvlid og Liv Merete Kroken. Med sistnevnte har hun også duoen Spindel.Sigrid har sin utdannelse fra Ole Bull-akademiet, hun er også kjent som en dyktig komponist, og en som bringer kreativitet og humor inn i den norske folkemusikken. Hun har mottatt to Spellemannpriser, den første sammen med Gamaltnymalt, den andre for sin soloplate Taus. I år har hun hatt stor suksess med sitt siste album, Brevet til kjærleiken, og har turnert land og strand rundt på lanseringsturne.

Jazzprisen:

Dag Syver Arnesen er jazzpianist med skarre-r og fortsatt tilhold i Bergen. Bortsett fra noen år i Oslo har han hatt sin base i Bergen gjennom en lang karriere i musikkens tjeneste. Opprinnelig studerte han klassisk piano og ble tidlig engasjert av Den Nationale Scene. Senere gled han over i jazzen, og allerede på 70-tallet ledet han egne band i forskjellige format. Han har hatt med seg solide jazznavn som Bjørn Kjellemyr, Olav Dale, Terje Gewelt og Pål Thowsen for å nevne noen få, og turnert land og strand rundt, på jazzklubber og på alle våre store festivaler. Dag Arnesen har deltatt på om lag 40 plateinnspillinger med norske og internasjonale toppnavn, foruten sine egne utgivelser. Virkelig kjent for det brede publikum ble han nok i 2007 med trioplata «Norwegian Song» - som var den første i en trilogi – og en av svært få norske jazzutgivelser som har inntatt VG-lista.

 Pop/rock-prisen:

BigBang. BigBang har vært et av Norges viktigste band de siste tiårene. Bandet har siden 1995 gitt ut en mengde album, hvor flere av disse har toppet VG-lista og mottatt strålende kritikker. De har et stadig voksende publikum, både i Norge og internasjonalt, og turnerer flittig.Historien om BigBang startet i 1992 med Øystein Greni og Christer Engen i spissen. Siden den gang har Greni vært bandets faste vokalist, gitarist og låtskriver, mens besetningen ellers har variert. Den nåværende besetningen består av Olaf Olsen på trommer/perkusjon og Nikolai Hængsle Eilertsen på bass og keyboard i tillegg til Øystein Greni.  

Elektronika/samtidsmusikk: Helge Sten.

Vår neste prisvinner spiller og/eller frembringer lyder fra instrumentet theremin, gitarer, keyboard, ekkomaskiner, synthesizere og ved sampling. Dette innenfor samtidsmusikk og elektronika, hvor han regnes som en utøver med stor integritet og kredibilitet.

Han har samarbeidet med Motorpsycho, Nils Petter Molvær og Susanna & the Magical Orchestra, og er også kjent som mannen til Susanna Wallumrød. OG som Deathprod. Under dette kunstnernavnet har han arbeidet både alene, men også vært en del av den eksperimentelle gruppen Supersilent.

Som artist er det vanskelig å plassere ham i en bestemt sjanger. Han lager musikk i skjæringspunktet mellom støy, jazz, samtidsmusikk, elektronisk musikk og rock. Deathprod blir ofte omtalt som støykunstner. Han har gitt ut en rekke plater, blant annet på plateselskapet Rune Grammofon.

Åpen Klasse: Hilde Louise Asbjørnsen

Denne prisvinneren kunne vel så gjerne fått prisen i kategorien jazz, da de fleste av hennes i alt 8 plateutgivelser har med ordet jazz i beskrivelsen av innholdet. Men Hilde Louise Asbjørnsen er vanskelig å sette i bås, det er jazzy cabaret, jazzy caribian, pop, burlesque, rock, en vise her og der – og ren jazz. Fra Sunnmøre dro hun til Oslo for å studere teatervitenskap, og havnet på skråplanet sammen med Lene Kongsvik Johansen i deres «Asbjørnsen & Joh» med stor suksess. Hun er sanger, låtskriver, tekstforfatter, skuespiller og revyartist med eget produksjonsselskap. For sin innsats i oppsetningen av The Producers på Oslo Nye Teater fikk hun Komiprisen 2011 i klassen beste kvinnelige artist innen revy og komedie.

Hennes musikk, på album og ved fremførelse kjennetegnes av en særegen stemme, kort vei til både sorg og glede, og en tydelig lidenskap for det hun gjør, om det er egne eller andres låter hun synger.

Skuespiller: Lars Øyno.

Gjennom tretti års virke har Lars Øyno og Grusomhetens Teater etablert seg som institusjoner i norsk teaterliv.

Etter fullført utdannelse fra Statens Teaterhøgskole i 1984 var Øyno fram til 1990 ansatt ved Trøndelag Teater. Etter dette jobbet han som frilansskuespiller med oppdrag for flere teatre, film og fjernsyn. I 1992 startet han Grusomhetens Teater, basert på den franske skuespilleren, regissøren og teaterteoretikerens Antonin Artauds arbeid og teorier.

Øyno er en utholdende, uredd og kompromissløs kunstner. Han setter svært høye mål for selv og sin kunst, og har tidligere blitt tildelt ett- og flerårige arbeidsstipend både som skuespiller og sceneinstruktør. I sine roller har Lars Øyno vist en særegen teaterstemme som tilfører noe helt eget til det norske teatermiljøet.

Danser: Marianne Kjærsund.

Marianne Kjærsund fra Mo i Rana har utdannelse innen dans, idrett og dansepedagogikk. Helt fra hun var ferdig med studiene har hun arbeidet kontinuerlig som frilans dansekunstner. Hun har vært medskapende danser i flere helaftens danseproduksjoner, i Oslo og i andre deler av landet. Hun har arbeidet med Hooman Sharifi, Karen Foss, Gustavo Lesgart, Mia Habib og flere andre.

Hun har en enorm fysisk kapasitet, og et utenom det vanlige stort ekspressivt register. Hun har en sjelden presis og sjenerøs formidlingsevne. Kjærsund har alltid lyst til samarbeid, og viser en stor interesse for nye kunstneriske prosjekter innenfor en stor faglig bredde. Den sceniske tilstedeværelsen hennes er slående. Marianne Kjærsund skal straks ha premiere på Shakespeares Stormen på Nordland Teater, og kan derfor ikke være tilstede for å ta imot prisen. Hennes søster Mette Kjærsund gjør det for henne.

Veteranprisvinner Karin Krog.

Man skal vel selv ikke i dagens Norge si en dames alder, men det vi kan si er at årets veteranprisvinner startet sin karriere for 60 år siden! Fra jammer på byens Pinguin Club – et legendarisk sted i Oslo – gikk hun til fast engasjement med Kjell Karlsens Sextet i 1955. Hun har sunget med det som er av norske stjernemusikere innen jazz – gjennom en hel generasjon. Mikkel Flagstad, Einar «Pastor’n» Iversen, Egil Kapstad, Jan Garbarek – for å nevne noen få av disse.

Men helt fra 1962 ledet hun sin egen gruppe. Hennes første soloalbum kom i 1964, men da hadde hun året før deltatt på LP’en Metropol Jazz. Hun var et naturlig navn på programmet til den aller første Molde Jazzfestival, og har siden gjestet festivalen mange ganger. Festivalen har også innført en egen programpost til hennes ære, «Break of day in Molde» - etter hennes sang med samme navn som hun og Johs. Berg skrev etter en Molde-jam i 1968. Konsertene holdes på siste festivaldag utendørs og klokken 7 om morgenen! Allerede på midten av 60-tallet turnerte hun på Europeiske jazzfestivaler, og hadde sitt internasjonale gjennombrudd. I 1967 gikk turen til USA, og fikk snart omtale i jazzens viktigste blad, Down Beat, som «Artist deserving a wider recognition».

Noe annet viktig som skjedde på 60-tallet var at popmusikken kom til Norge. Denne musikken gjorde raskt sitt inntog på spillelister og klubber, og vår veteranprisvinner tok initiativ til å starte Norsk Jazz Forum. Hun ble deres første leder, og Forumet arbeidet med suksess for å få jazzen vekk fra nattklubbene og inn på konsertscenene, for på den måten å sikre jazzmusikerne både steder å opptre og å hente inspirasjon.

70-tallet var et aktivt 10-år, mest med norske toppmusikere, men også med internasjonale størrelser som Dexter Gordon, Bengt Hallberg, Archie Shepp, blant mange andre, og med John Surman som hun fortsatt arbeider med, og som er tilstede på prisutdelingen.

De neste tiårene fortsatte med turnering, konserter i alle verdenshjørner og på alle de største – og de andre – festivalene, og ikke minst en lang rekke innspillinger. Kanskje ikke storselgere i Norge etter popmusikkens format, men med et verdenspublikum!

Veteranprisen er den siste i rekken av priser – foreløpig. Hun har mottatt et enormt antall priser for sin jazzsang. I grunnen det som er å få. Til og med St. Olavs Orden. Senest i fjor fikk hun Spellemannpris, for platen «Songs about this and that» som hun gjorde med John Surman.Vår prisvinner har også vært innom andre musikkformer, verken folkemusikk eller samtidsmusikk er ukjent for henne, men det er jazz vi og hele verden tenker på når vi hører navnet hennes, Karin Krog.